Vis kilden til Skulehistorie i Balestrand

{{innhold høyre}}
[[Skulehistorie i Balestrand]] skal gi ei oversikt over skulekrinsar, skulehus, skulevegar, statistikk, kjelder og arkiv frå [[Balestrand kommune]] si skulehistorie.  

Balestrand vart skild ut som eige prestegjeld frå [[Leikanger kommune|Leikanger]] i 1850, og vart samstundes eigen kommune. I den store kommunereguleringa i 1964, vart bygdene frå og med Lånefjorden i vest, Nessane, Sæle, Kvamsøy, til og med garden Stokkebø ved Målsnes overført frå [[Vik kommune|Vik]] til Balestrand, [[Vangsnes krins|Vangsnes]] vart overført frå Balestrand til [[Vik kommune|Vik]] og [[Eitorn krins|Eitorn]] vart overført frå Balestrand til [[Leikanger kommune|Leikanger]]. [[Fjærland]] var ein del av Balestrand kommune fram til 2000, da den vart overførd til [[Sogndal kommune]]. Resten av Balestrand kommune vart slegen saman med [[Leikanger kommune|Leikanger]] og Sogndal til nye [[Sogndal kommune]] 1.januar 2020. 

== Oversyn over skulekrinsar ==
Fram til 1860 delar skulestyrets møteprotokollar Balestrand inn i tre sokn: [[Tjugum krins|Tjugum]], Fjærland og [[Vangsnes krins|Vangsnes]]. 

'''Tjugum''' var delt inn i fem roder. Her varierer nummereringa av rodane i skuleprotokollane noko, i tillegg til at namna endrar seg noko. Sjølve inndelinga i rodar verkar å ha vore meir eller mindre den same mellom 1844 og 1860: 

# (''Tjugum mellom rode 2 / rode 1 / Sjøtun'':) Tuftedal, Thue, Brugjeld, Skaasheim, Fjærestad, Bale, Baleholm
# (''Tjugum mellom rode 3 / rode 2'':) Esse, Hjælseng, Grøneng, Gjerde
# (''Tjugum indre rode 2 / rode 3 / [[Sværefjorden krins|Sværefjorden]]:'') Farnæs, Dale, Sværen, 
# (''Tjugum indre rode 1 / rode 2 / [[Vetlefjorden krins|Vetlefjorden]]:'') Eiken, Fedthen, Langeteig, Meel
# (''Tjugum mellom rode 1 / rode 3 / [[Eitorn krins|Eithuns rode]]:'') Eithun, Eithungjerde. 

'''Fjærland''' var på si side delt inn i fire rodar. Også her varierer nummereringa noko. I skuleprotokollane har desse rodane også gått under namnet Mundal:  

# (''Mundal rode 4 / Ytre Mundal / [[Ytre Fjærland krins|Ytre Fjærland]]:'') Rødbotten, Jordal
# (''Mundal rode 1 / Mundal Indre:'') Distad, Hattestad, Mundal, Skreøn, Bjaastad
# (''Mundal rode 2:'') Bøium, Skeje
# (''Mundal rode 3:'') Vaadevig, Harpedal, Stølen

Til '''Vangsnes''' sokn høyrde gardane Hovland, Øksdal, Indre Vangsnes og Ytre Vangsnes. I skuleprotokollane varierer Vangsnes mellom å vere ein samla krins, og å vere inndelt i 2-4 rodar.<ref>Skuleprotokoll for Balestrand prestegjeld 1844-1862.</ref>   

I 1860 vart ''Lov om Almueskolevæsenet paa Landet'' vedteken. Her sto det mellom anna at "''forsaavidt Bostederne ligge saa nær sammen, at Antal af mindst 30 skolepligtige Børn fra Hjemmet hver Dag kunne søge samme Skole, holdes denne i eget dertil opført eller leiet hensigtsmæssigt Locale''"<ref>[https://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet] (1860)</ref>. Etter lovendringa fekk Balestrand i likhet med mange andre kommunar ei krinsregulering. I 1861 blir Fjærland derfor delt inn i tre skulekrinsar; [[Indre Fjærland krins]], [[Midtre Fjærland krins]] og [[Ytre Fjærland krins]] - mens Tjugum delast i fire og blir [[Vetlefjorden krins]], [[Sværefjorden krins]], [[Balestrand krins|Balestrands krins]] og [[Eitorn krins|Eithun krins]]. Vangsnes vart ikkje delt.<ref name=":1">[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-101059 Balestrand kommune - møtebok for skulestyret 1849 - 1900] </ref>
{| class="wikitable"
|+Skulekrinsar i Balestrand
!1859
!1861
!1895
!1900
!1953
!1956
!1957
!1962
!1965
!1971
!2019
|-
| rowspan="5" |[[Tjugum krins|Tjugum]]
| colspan="6" |[[Esefjorden krins|Esefjorden]]
| colspan="4" rowspan="2" |Sagatun
|-
| colspan="6" |[[Balestrand krins|Balestrand]]
|-
| colspan="8" |[[Vetlefjorden krins|Vetlefjorden]]
| colspan="2" rowspan="2" |Fjordtun
|-
| colspan="8" |[[Sværefjorden krins|Sværefjorden]]
|-
| colspan="7" |[[Eitorn krins|Eithun]]
| colspan="3" |''-->[[Skulehistorie i Leikanger|Leikanger kommune]] frå 1964'' 
|-
| rowspan="3" |Fjærland
| colspan="5" |[[Ytre Fjærland krins|Ytre Fjærland]]
| colspan="2" rowspan="2" |Mundal
| colspan="3" rowspan="3" |Fjærland
|-
| colspan="5" |[[Midtre Fjærland krins|Midtre Fjærland]]
|-
| colspan="7" |[[Indre Fjærland krins|Indre Fjærland]]
|-
| colspan="8" |[[Vangsnes krins|Vangsnes]]
| colspan="3" |''--> [[Skulehistorie i Vik|Vik kommune]] frå 1964''
|-
| colspan="8" |''[[Skulehistorie i Vik|Vik kommune]] før 1964''
|[[Nesse krins|Nesse]]
|
|
|-
| colspan="8" |''[[Skulehistorie i Vik|Vik kommune]] før 1964''
|[[Kvamme krins|Kvamme]]
|
|
|-
| colspan="8" |''[[Skulehistorie i Vik|Vik kommune]] før 1964''
|[[Linde krins|Linde]]
|
|
|-
| colspan="8" |''[[Skulehistorie i Vik|Vik kommune]] før 1964''
|[[Lånefjord krins|Lånefjord]]
|
|
|}

==Skulekrinsar==
*[[Tjugum krins]] 
*[[Balestrand krins]] ('''Sagatun skule''')
*[[Esefjorden krins]] ('''Grøneng skule''')
*[[Sværefjorden krins]]
*[[Vetlefjorden krins]]
*[[Eitorn krins]] (Del av [[Skulehistorie i Leikanger|Leikanger]] frå 1964)
*[[Vangsnes krins]] (Del av [[Skulehistorie i Vik|Vik]] frå 1964)
*[[Ytre Fjærland krins]] (Del av [[Skulehistorie i Sogndal|Sogndal]] frå 2000) ('''Jordal skule''')
*[[Midtre Fjærland krins]] (Del av [[Skulehistorie i Sogndal|Sogndal]] frå 2000) ('''Hamrum skule, Mundal skule''')
*[[Indre Fjærland krins]] (Del av [[Skulehistorie i Sogndal|Sogndal]] frå 2000)

===Krinsane som vart ein del av Balestrand i 1964. Kom frå Vik===
*[[Nesse krins]]
*[[Kvamme krins]]
*[[Linde krins]]
*[[Lånefjord krins]]

==Skuleveg ==
[[Fil:Lærarpost i Balestrand 1918.PNG|alt=Annonse i avis fra 1918: "LÆRARPOST paa uppsegjing er ledig i BALESTRAND skulekommuna. Der er 14 v. samla skule i Hovland krins + 12 v. smaaskule i Indre Fjærland krins. Millombils høyrer det med ogso 10 v. framhaldsskule. Millom krinsane er det 8 km. tillands - helvti verre gangski + 32 km. sjøvegm der ein kann nytta dampskip. Løn og alderstillegg etter laagmaalet lovi set. Søknad med rettkjende vitnemaal tek me imot til 9de august. Gløym ikkje doktorattest eller skjema. Gjev upp telegrafadressa. Balestrand skulestyre, 20. juni 1918. N. Wiig, adr. Balestrand."|miniatyr|Ei utlysing for ledig lærarpost i Balestrand i 1918 gir oss eit døme på korleis reisevegen til lærarane var. Her skulle ein lærar undervise i både Hovland og Fjærand, og for å komme seg mellom dei to var det "8 km. tillands - helvti berre gangsti + 32 km. sjøveg, der ein kann nytta dampskip." <ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1918.06.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19180628_36_252_1}}.</ref>]]
Skulevegen var til tider lang både for elevar og lærarar. Ved nokre av skulane var det naudsynt å bruke båtskyss til skulen. 

==Skuledagen==
I åra 1891-1900 vart undervist i 12 veker i kvar klasse. I todelte klasser var det 13 veker med undervisning. Faga det vart gitt undervisning i desse åra var kristendomskunnskap, norsk, regning, geografi, historie, naturkunnskap, skriving, sang, og tekning. Det vart ikkje gitt undervisning i handarbeid og gymnastikk i åra 1891-1900. Av lærebøker skal det mellom anna ha vore brukt ''Luthers katekismus, Pontoppidans Forklaring (Sverdrups utgave), Vogts lille Bibelhistorie, Rolfsens Læsebog, Siegw. Petersens Norges Historie for Begyndere, Nicolaysens Regnebøger, Reusch Geografi og Naturkundskap,'' og ''Deinbolls Tegnebøger.'' Av anna undervisningmateriale hadde skulane kuleramme, globus, kart og tavle. I femåret 1891-1895 vart det anskaffa sett apparater til undervisninga i fysikk til kvar lærar og i femåret etter vart det også kjøpt inn anatomiske bilde til alle skulane.<ref name=":0">[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895. Annonce-Tidendes Bogtrykkeri 1897]</ref>  

I 1896-1900 vart det halden framhaldskule 12 veker kvart år.  

==Lærarar==
Dei første lærarane i Balestrand skulestyre sine møteprotokollar er Ingebrigt Hermundsen Lidal, kyrkjesongar og skulehaldar i Fjærland, og Knud Chrisophersen Hamre som var lærar i Tjugum. Lidal er oppgitt med ei lønn på 30 Spds, mens Hamre får 12 Spds. I 1850 hadde Hamre vore lærar i 2 år (1 av dei på prøve) og ba om meir i løn.<ref>Møtebok frå skulestyret i Balestrand kommune, 1849-1900. </ref>

I 1862 oppgir skulestyrets protokollar fem lærarar som fekk lønn det året: A. Flesche, L[asse]. Johnsen. I[ngebrigt] Mundal, L. Kalbakken og J[acob] Olderkalv.<ref name=":1" /> Nokre år etter, i 1864, dukker lærarane A. Øvrebø og Hans Hellen også opp på skulestyrets lønningslistar. I 1871 lønnast også ein ikkje namngitt lærar på Vangsnæs, og frå 1871 gis det lønn til ein lærar Dahle. Fram til 1885 er det lærarane Øvrebø, Lasse Johnsen, Erik Mundal, Hans Hellen og Dahle som får lønn iflg. skulestyreprotokollen. Etter dette sluttar protokollen å notere lærarlønningane på same vis.<ref name=":1" />   

I femårsmeldinga frå 1896-1900 kan vi lese at 
''Heredet er splittet ved flere Fjorde, flere Kredse som Følge heraf smaa og Inddelingen i bekvemme Lærerposter vanskelig.'' En konsekvens var hyppige lærarskifte, noko skulestyret bemerka seg at ikkje hadde vore heldig for korkje undervisninga eller disiplinen.<ref name=":0" />

Mange lærarar var utdanna ved [[Balestrand lærerskole]]. 
{| class="wikitable sortable"
|+
!Namn!!Fødd!!Skule!!Tilsett år!!Slutta år!!Utdanning frå!!Merknad
|-
|Ingebrigt Hermundsen Lidal
|
|Fjærland
|(seinast 1949)
|
|
|
|-
|Knud Chrisophersen Hamre
|
|Tjugum
|1848
|
|
|Har vore lærar "i 2 aar" i 1950.
|-
|Flesche|| ||
| || (1863?)|| ||Dukkar sist opp i skulestyrets liste over lærarlønningar i 1863.
|-
|Lars Kalbakken|| |||
| || (1862?)|| ||Dukkar sist opp i skulestyrets liste over lærarlønningar i 1862.
|-
|Jacob Olderkalv|| ||
|| || (1870?)||
|Dukkar sist opp i skulestyrets liste over lærarlønningar i 1870.
|-
|Lasse Johnsen|| 1834<ref name=":5">Pederssen, K.: ''Lærerkalender for den norske folkeskole''. Utg. Dybwad.  1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042748773}}.</ref>
|
| 1864
| || [[Balestrand lærerskole|Balestrand]] 

|På skulestyrets liste over lærarlønningar på 1860-talet.
|-
|Ingebrigt Mundal|| ||
| || || ||På skulestyrets liste over lærarlønningar på 1860-talet.
|-
|Anders Pedersen Øvrebø*||1842|| [[Esefjorden krins|Esefjorden]]<ref>Dagbok for Esefjorden krins 1882-1905</ref>
|1864||1888||Stord||Var kyrkjesongar. Hadde bustad og klokkargard
|-
| Hans O. Hellen*||1843|| ||1864|| 1899|| [[Balestrand lærerskole|Balestrand lærarskule]]||
|-
|O. Dahle
| 1847|| ||1871
| || [[Hamar lærerskole|Hamar]] ||Kyrkjesongar i Vangsnæs.<ref name=":5" />
|-
|Erik Mundal*||1850|| ||1876|| || [[Stord lærerskole|Stord]]||Var kyrkjesongar i Fjerland.<ref name=":5" /> 
|-
| J. Mundal* || 1858|| ||1885|| ||[[Hamar lærerskole|Hamar]]||Jobba som lærar frå 1882. Hadde bustad og skulejord
|-
|Hans Mo*||1867||[[Ytre Fjærland krins|Ytre Fjærland]]||1889||1897||[[Hamar lærerskole|Hamar]]||På oppsigelse. Hadde bustad og skulejord
|-
|Anderas Kvale*||1866|| [[Vangsnes krins|Vangsnes]] 
| 1890||1900||[[Hamar lærerskole|Hamar]] || Var kyrkjesongar. Seinare lærar i Lavik, Sogn.<ref name=":4">''Norske skulefolk''. Utg. Dreyer. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016041448243}}.</ref>
|-
|Britu/Brita Eiken*||1869|| ||1893||før 1900
|utan utdanning||På oppsigelse (1891-1895). Var vikar i femåret 1896-1900.
|-
|H. Østerbø ||1868|| ||1894|| ||[[Hamar lærerskole|Hamar]]||På oppsigelse
|-
| [[Furér]] Kvalheim|| || || etter 1896
|før 1900|| ||Var vikar i femåret 1896-1900.
|-
|Unni Grøneng|| || ||etter 1896
|før 1900|| ||Var vikar i femåret 1896-1900.
|-
|Jens Fjærestad|| || ||1897||før 1900|| ||Var ansatt i kort tid i femåret 1896-1900.
|- 
|Jens Aarskog|| 1875||[[Midtre Fjærland krins|Hamrum]]
|1897|| ||[[Stord lærerskole|Stord]] ||På oppsigelse. Lærar i framhaldskulen. Hadde bustad og skulejord.
|-
| David Hauge|| || ||1898
|før 1900|| ||Var vikar i femåret 1896-1900.
|-
| Johan Olson Rognebakke|| 1872
| ||1898
|1898|| ||Var ansatt i kort tid i femåret 1896-1900. Seinare lærar i Jølster, Sogn. 
|-
|Ivar Fretland|| || ||1899
|1899|| ||Var ansatt i kort tid femåret 1896-1900. Seinare skuleinspektør i Drammen.<ref name=":2">''Norske skulefolk''. Utg. Dreyer.  1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010102505023}}.</ref>
|-
|Torstein H. I. Oppedal*||1876|| ||1900|| ||[[Notodden lærarskule|Notodden]]||På oppsigelse. Klokkar og organist. 
|-
|Olav Heltvedt*||1873|| ||1900|| || [[Elverum lærerskole|Elverum]]||Kst.
|-
|B. Fimrete||1868|| ||1900|| ||[[Stord lærerskole|Stord]]||Jobba som lærar frå 1891. Var kyrkjesongar. Hadde bustad og skulejord
|-
|Johannes Bøyum||1877||[[Indre Fjærland krins|Indre Fjærland]]
|1901|| ||[[Elverum lærerskole|Elverum lærarskule]]||Stifta barnefråhaldslag. Formann i fråhalds- og ungdomslag.<ref name=":2" />
|-
|Karl Bøyum
|1905
|[[Vangsnes krins|Vangsnes]] (vikar 1933-34), Balestrand framhalds- og mellomskule (hjelpelærar 1934-35), [[Balestrand krins|Sagatun]] (frå 1935).
|1937 (i fast stilling)
|
|[[Levanger lærerhøgskole|Levanger lærarskule]]
|Musikklærar ved kurs 1928-33.<ref name=":2" />
|-
|Knut Torsnes
|1874
|[[Indre Fjærland krins|Indre Fjærland]]
|1900
|1901
|[[Stord lærerskole|Stord lærarskule]]
|Vikar. Seinare lærar i Sunde krins, Øvre Eiker og i Bergen. 
|-
|Hans Lasseson Østerbø
|1873
|
|1900
|1919
|[[Hamar lærerskole|Hamar lærarskule]]
|Seinare lærar i Sogndal.<ref name=":4" /> 
|-
|Endre Lidal
|1892
|[[Ytre Fjærland krins|Ytre Fjærland]]
|1915
|1917
|[[Volda lærarskule]]
|Senare lærar i Leikanger.<ref name=":3">''Norske skulefolk''. Utg. Dreyer.  1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010102505024}}.</ref> 
|-
|Ingvald Eiken
|1903
|[[Vetlefjorden krins|Vetlefjorden]], [[Vangsnes krins|Vangsnes]]
|
|
|[[Volda lærarskule]]
|Kurs i sløyd og teikning. Sønn av bonde Markus Eiken og Brita Feten.<ref name=":2" />
|-
|Olav Klingeberg<ref name=":3" />
|1891
|
|1916
|1918
|[[Volda lærarskule]]
|
|-
|Per Tue
|1891
|
|1916
|1916
|[[Stord lærerskole|Stord lærarskule]]
|Vikar i Masfjorden 1913. Lærar i Sogndal 1913. Leikanger frå 1920 ved Nybø skule.
|-
|Tor Hovland
|1895
|
|1918
|1920
|[[Stord lærerskole|Stord lærarskule]], 
[[Volda lærarskule]]
|Lærar i Lærdal 1917-18 og i Drammen 1922-28.Skulestyrar Flatbygdi skule i Vik (Sogn) frå 1947.<ref name=":2" />
|-
|Anders Dyrdal
|1892
|
|1919
|1920
|[[Volda lærarskule]]
|
|-
|Olav Hjelseng
|1896
|[[Sværefjorden krins|Sværefjorden]], [[Balestrand krins|Sagatun]]
|1921
|
|[[Stord lærerskole|Stord lærarskule]]
|Tidl. lærar i Luster og Gaular. Form. i lærarlaget til 1940.<ref name=":2" />
|-
|Laura Hegnes-Raudbotn<ref name=":2" />
|1900
|[[Ytre Fjærland krins|Ytre Fjærland]]
|1922
|1948
|Nesna lærarskule
|
|-
|Berent Giil<ref name=":2" />
|1904
|
|1926
|1931
|[[Volda lærarskule]]
|
|-
|Johan Nilssen Ese<ref name=":4" />
|1904
|[[Esefjorden krins|Esefjorden]], [[Balestrand krins|Sagatun]]
|1928
|
|[[Volda lærarskule]]
|
|-
|Knut Trå
|1906
|[[Vangsnes krins|Vangsnes]]
|1933
|
|[[Volda lærarskule]]
|Tidl. lærar ved Stokke skule, Hjørundfjord (1927-32).<ref name=":4" />
|-
|Jens Vangsnes
|1885
|
|
|
|[[Stord lærerskole|Stord lærarskule]]
|Vikar i Balestrand 1906-07. Lærar i Sand, Ryfylke 1907-10 og i Luster 1913-20. Lærar i Balestrand frå 1940. 
|-
|Astrid Sjøtun
|1896
|[[Balestrand krins|Sagatun]], [[Vetlefjorden krins|Vetlefjorden]]-[[Eitorn krins|Eitorn]]<ref name=":3" />
|
|
|[[Volda lærarskule]]
|
|-
|Marit Kvam-Bøyum<ref name=":3" />
|1900
|[[Eitorn krins|Eitorn]], [[Indre Fjærland krins|Indre Fjærland]], [[Sværefjorden krins|Sværefjord]]
|før 1934
|etter 1952
|[[Oslo lærerhøgskole|Oslo lærarskule]]
|
|}
Namn i tabellen merka med stjerne (*) er å finne i femårsmeldingane for 1891-95 og 1896-1900. Dei andre er henta frå andre kjelde, mellom anna skuleprotokollar, skulestyrets møtebok og ''Norske skulefolk (1934 og 1952)''. 

== Skular og elevtal==
I 2019 var skulane i Balestrand kommune: Sagatun skule, Fjordtun oppvekstsenter, Fjærland oppvekstsenter og Synga vidaregåande skule. Sagatun skule har elevar frå 1. til 10.klasse, mens Fjordtun har elevar i 1. og 2. klasse.
{| class="wikitable"
|+Skuler med oppdeling av klasser og elevtal
!Skule
! 1891
!1892
!1893
!1894
!1895
!1896
!1897
!1898
!1899
!1900
|-
|Balestrand
|tredelt, 78
|Tredelt, 86
|Firdelt, 94
|Firdelt, 95
|Firdelt, 88
| firdelt, 78
|firdelt, 83
|firdelt, 79
|firdelt, 75
|firdelt, 80
|-
|Esefjord
|todelt, 43
|Todelt, 45
|todelt, 42
|Todelt, 44
| todelt, 35
|todelt, 33
|todelt, 33
|todelt, 32
|todelt, 30
|todelt, 29
|-
|Eitorn
|Samla, 20
|Samla, 17
|Samla, 17
|Samla, 22
|Samla, 21
|Samla, 21
|Samla, 21
|Samla, 21
|Samla, 22
|Samla, 25
|-
|Vetlefjorden
|Todelt, 38
|Todelt, 35
|Todelt, 34
| Todelt, 32
| Todelt, 35
| todelt, 38
| Todelt, 40
| todelt, 40
| todelt, 40
| todelt, 44
|-
|Sværefjorden
|todelt, 35
|Todelt, 33
|Todelt, 34
|todelt, 35
|Todelt, 35
|todelt, 41
|todelt, 42
|todelt, 38
|todelt, 44
|todelt, 39
|-
|Vangsnes
|Todelt, 39
|Todelt, 42
| Todelt, 40
|Todelt, 32
|Todelt, 35
|todelt, 30
|todelt, 37
|todelt, 39
|todelt, 41
|todelt, 44
|-
|Ytre Fjærland
|Samla, 18
| Samla, 19
|Samla, 23
|Samla, 24
|Samla, 24
|Todelt, 27
|Todelt, 24
|Todelt, 29
|Todelt, 32
|todelt, 31
|-
|Hamrum
|Todelt, 39
|Todelt, 46
|Todelt, 46
|Todelt, 49
|Todelt, 48
|todelt, 48
|todelt, 49
|todelt, 47
|todelt, 43
|todelt, 45
|-
|Indre Fjærland
|Tredelt, 68
|Tredelt, 58
|Tredelt, 58
|Tredelt, 56
|Tredelt, 64
|tredelt, 57
|tredelt, 57
|tredelt, 43
| tredelt, 46
|tredelt, 45
|-
|'''Til saman i kommunen'''
| 378
| 381
|388
| 389
|385
|383
|386
|378
|373
|382
|}
I tillegg var det 7 (1891), 7 (1892), 9 (1893), 9 (1894) og 9 (1895) elevar som vart undervist utanfor skulen. 

==Arkiv==

==Fotnotar==
<references />

== Kjelder og litteratur==
===Prenta kjelder===
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895. Annonce-Tidendes Bogtrykkeri 1897]
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1896-1900. John Griegs Bogtrykkeri 1902]
*Pederssen, K.: ''Lærerkalender for den norske folkeskole''. Utg. Dybwad.  1884. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
*Norsk Kundgjørelsestidende
*Møtebok frå skulestyret i Balestrand kommune, 1849-1900
*Avgangsvitnesbyrd for Ytre Fjærland skulekrins, 1894-1956
*Dagbok for Ytre Fjærland skulekrins, 1889-1915
*Dagbok for Ytre Fjærland skulekrins, 1915-1961
*Hovudbok for Ytre Fjærland skulekrins, 1925-1929
*Skuleprotokoll for Eithun skulekrins og Ytre Fjærland skulekrins, 1888-1925

===Digitale kjelder===
*[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/d0405f91-3c09-4cba-aa5a-408d737fa632/ Hermund Kleppa (2007) ''Femårsmeldingar om folkeskulen 1891-1895, 1896-1900 og 1901-1905''. Kulturhistorisk leksikon.]
*[http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/skular/skular-i-balestrand/1910/76308/ Allkunne: ''Skular i Balestrand.'' Ottar Starheim, NRK Sogn og Fjordane]
*[http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf Dag Juvkvam (1999) Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå - ssb.no.]
*[https://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1827_skole.htm Lov angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet]. (1827)
*[https://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet] (1860)
*[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1889&paid=8&wid=a&psid=DIVL554&pgid=a_1019&vt=a&did=DIVL578 Lov om Folkeskolen paa Landet, dat. 26de Juni. (1889)]

===Ikkje-prenta kjelder ===

[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Sogndal kommune]]
[[Kategori:Balestrand]]
{{Skulehistorie i Sogn og Fjordane}}
{{nn}}