Vis kilden til Sognsvannsgruvene

'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket.

== Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614 ==
{{thumb|Sogn gruve 26.JPG|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}}
Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber''' og ble drevet i [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]]. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)|Morten Krabbe]].

Krabbe var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere gruvevirksomheten den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hanssøn Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den. 

Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.

== Bærums Verk 1792-1854 ==
{{thumb|Riis skjerp.JPG|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2014}}
Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Særlig skulle en blanding på 2/3 malm fra Gaustad gruve og 1/3 fra Sogn gruve gi et godt resultat. Anker opplyser i 1802 at det ble utvirket 2000 tømmer malm og at det var gode utsikter videre.

[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. 

Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.

== Vettakollen skjerp 1704-1717 ==
Nærmere [[Båntjern]] for Gaustad gruve ligger en 16 m dyp og inngjerdet gruve, kalt [[Vettakollen skjerp]], som antakelig ble drevet første gang på 1700-tallet. Dette var en koppergruve og var ikke knyttet til de andre jerngruvene og drevet på andre tidspunkter. Den var en del av [[Gothalfske kobbergruver]] og kom i drift i 1704, men lå nede i 1717. Det var også prøvedrift her i 1906.

==Litteratur==
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Sogneberg_Jernbrug Sogneberg Jernbrug] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* Christensen, Trygve: ''Ankerveien: Greveveien - Krokskogveien : langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka'', side 65-66, [[J.W. Cappelens Forlag]] 1995, ISBN 82-02-15492-8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081903003|side=71}}
* Stang, Johan L.: ''Sogn - en del av Oslo : Bakkehaugen, Berg, Korsvoll, Kringsjå, Nordberg, Sogn Hageby, Tåsen, Ullevål Hageby''. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060724025}}
* [https://sognhistorielag.no/for-og-na/sognsvannsgruvene/ Sognsvannsgruvene], [[Sogn kultur- og historielag]]

[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Etableringer i 1538]]
[[Kategori:Opphør i 1854]]
{{bm}}{{ikke koord}}