Vis kilden til Sorgenfri (Hammersborg)

{{thumb|Hammersborg torg 1914 Thorkelsen OMu.FS1269.jpg|Utsikt fra Hammersborg torg i 1914. Løkkebygningen Sorgenfri ligger rett foran Trefoldighetskirken.|Thorkel Jens Thorkelsen}}
{{thumb|Sorgenfri (Hammersborg).jpg|Løkkebygningen fotografert før den ble revet i 1923|N. Engstrøm/[[Oslo Museum]]|1910-1920}}
{{thumb|Kø utenfor Vigelands atelier på Hammersborg - no-nb digifoto 20160223 00396 NB NS NM 08106.jpg|Kø utenfor Vigelands atelie|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Sorgenfri (Hammersborg)|Sorgenfri]]''' var ei [[byløkke|løkke]] på [[Oslos bymark|bymarka]] i [[Oslo]]. Den het opprinnelig ''Hammersborg'', og fikk sitt nye navn etter at ny hovedbygning ble reist i 1812. Hammersborg gikk etter dette over til å bli navn på [[Hammersborg|strøket rundt løkkebygningen]]. 

Det opprinnelige navnet på løkka kom fra en av eierne, presten [[Jens Christophersen Hammer]]. Han lot i 1720 oppføre en bygning der. Flere andre eiere fulgte, og i 1778 gikk løkka på auksjon til stadsmegler [[Andreas Lie]] og forvalter ved [[Glasmagasinet (Oslo)|Glasmagasinet]] [[Fr. Chr. Koefoed]]. De gjorde den om fra en landbrukseiendom til en lystgård med blant annet [[kjeglebane]].

I 1812 ble det som nevnt oppført en ny hovedbygning, og denne ble kalt Sorgenfri. I 1821 ble løkka så kjøpt av konditor Caspary, og i hans tid ble løkka et populært lyststed for mange. Den første kjente feiringa av [[grunnlovsdagen]] skjedde på Sorgenfri i 1824. En del av byens ledende menn forsøkte å stoppe festen, og politiet patruljerte i området, men feiringa fikk gå sin gang. 

I 1830-åra gikk løkka en tid under navnet ''Rudis løkke'' etter den nye eieren, bokbinder [[Hans Chr. Rudi]]. 

I 1849 kjøpte Christiania kommune løkka for 13&nbsp;000 [[riksdaler]] for å bygge kirke der. Slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] foreslo å legge [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] på selve Hammersborghøyden, men fikk ikke gjennomslag for dette. I stedet ble 27 av byens lader som sto på løkkeeiendommen tatt ned og gjenoppført på [[Egebergløkken|Westye Egebergs løkke]]. I og med at også hovedbygningen var kommunale eiendom ble det åpna sjukehus der, og under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemien]] i 1853 ble det brukt som lasarett. Sjukehuset ble nedlagt i 1903.

Etter at sjukehuset var nedlagt brukte blant annet [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfunnet]] og andre foreninger bygningen til møter og fester. I 1923 ble den så revet, utført som [[nødsarbeid]], og [[Margaretakyrkan]] ble oppført der i 1924–1925.

I et uthus ble det innreda atelier for [[Julius Middelthun]] under arbeidet med Schweigaardstatuen. [[Axel Ender]] fikk så bruke atelieret da han lagde [[Tordenskioldstatuen]], og deretter fulgte [[Gustav Vigeland]] som hadde sitt første atelier på Hammersborg. I 1908 begynte han arbeidet med den store fontena i [[Vigelandsparken]], og han fikk et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. Han brukte dette atelieret fram til 1923.

==Kilder==
* Holden, Finn. ''Byløkker i Oslo''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071638043}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}

[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Hammersborg]]
{{bm}}