Vis kilden til Stenstad (Hamarøy gnr. 278)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Stenstad
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| sokn          = 
| sted          = 
| kommune       = [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
| fylke         = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
| gnr           = 278
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
Gården '''[[Stenstad (Hamarøy gnr. 278)|Stenstad'']]''' (gnr. 278) i [[Hamarøy kommune]] er den sørligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Bergsli ''i nord, mot ''Hestvik ''over Allmennings-fjellet i vest, og mot Grunnvoll i sør. 

Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

== Stenstad i de eldste tider ==
Som eget gårdsbruk har gnr. 78 ''Stenstad'' ei heller kort historie. Gården inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjon-en bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til ett eller to arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Ingvald Johansen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette. 

== Bruksdelinger ==

* [[Stenstad (Hamarøy gnr. 278/1)]].
* [[Steinlund (Hamarøy gnr. 278/2)]].

{{Tysfjord gård og slekt}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
{{bm}}