Vis kilden til Titus Bülches manntall 1663-1666

<onlyinclude>{{thumb|Manntallet 1664-1666 Romedal.jpg|Fra manntallet for Romedal prestegjeld på Hedmarken.}}
'''[[Titus Bülches manntall 1663-1666]]''' er en samlebetegnelse på flere serier [[manntall]] som ble tatt opp i Norge på [[1660-årene|1660-tallet]]. Manntallene er de eldste i sitt slag i verden og har navn etter initiativtakeren, den danske [[embetsmann]]en [[Titus Bülche]], som i [[1662]] var blitt [[kommissær]] for kirkene i Norge.</onlyinclude>

På en inspeksjonsreise til kirkene i [[Setesdal]] i [[1662]] ble Titus Bülche interessert i å kartlegge den mannlige befolkninga. Trolig er et manntall for [[Drangedal]], datert tidlig i 1663, det eldste. Å ta opp manntall var utenfor Bulches egentlige mandat, men sommeren 1663 fikk han kong [[Fredrik III]]s støtte til prosjektet. Et kongebrev datert [[20. september]] 1663 påla embetsmennene i Norge å hjelpe Bülche med å få satt opp riktige manntall.

Både [[sogneprest]]ene og [[fut]]ene ble bedt om å sende inn manntall, visstnok for at det skulle være mulig å kontrollere manntallene opp mot hverandre. I løpet av [[1664]] kom det mange svar inn, og hvis Bülche fant at manntallene var for dårlige, ble det gitt beskjed om at nytt manntall måtte sendes inn. Etter noen embetsmenn er det derfor bevart to manntall fra 1664–[[1665]], og da er sannsynligvis det yngste det mest pålitelige.

Den første instruksen hadde pålagt embetsmennene å lage manntall over mannspersoner over 12 år. Dette ble etter hvert funnet utilfredstillende, og [[30. oktober]] [[1665]] gikk det ut ordre til [[biskop]]ene om at det skulle settes opp nye manntall der også menn under 12 år skulle inkluderes. Resultatet av dette ble serien med sogneprestmanntall fra [[1666]], skjønt enkelte var trege med arbeidet og ikke leverte før [[1669]]. Disse manntallene er varierende utformet; noen sogneprester lagde helt nye manntall, mens andre laget tilleggsmanntall med bare gutter under 12 år. Forskjellige mellomvarianter kom også inn.

Titus Bülche planla å samordne opplysningene fra alle manntallene slik at myndighetene i København kunne gjøre seg nytte av dem. Dette rakk han først og fremst for stiftene [[Stavanger stift|Stavanger]] og [[Trondheim stift|Trondheim]], og bare for manntallene som kom inn i 1664 og 1665. Siden ble han opptatt med andre oppgaver. Disse bearbeidede manntallene fra Bülches hånd er bevart som såkalte «tilleggsmanntall» og inneholder forsøk på statistisk bearbeiding av materialet.

Manntallene omfattet ikke [[by]]ene og [[Finnmark]]. Ellers er det kun [[Fron prestegjeld]] som mangler i sin helhet. 

Historikeren [[Torkel Halvorsen Aschehoug]] foretok i [[1848]] en fullstendig statistisk behandling av manntallene og kom fram til at Norges befolkning i 1665 var rundt 450 000.

Manntallene oppbevares i [[Riksarkivet]], og er skanna. Deler av materialet er transkribert, og er dermed søkbart i [[Digitalarkivet]] og [[Historisk befolkningsregister]].

== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
{{thumb|Manntallet 1664 Flesvik.png|Utsnitt fra Sogneprestenes manntall 1664-1666, [[Feiring sokn]] i [[Eidsvoll prestegjeld]]. [[Hønse Hansen Flesvik|Hønse Hansen]] og sønnen [[Helge Hønsesen Flesvik|Helge Hønsesen]] på garden [[Flesvik (Eidsvoll gnr. 243)|Flesvik]].}}
Enkelte spesielle sider ved dette mantallet er nevnt over, men vi skal her oppsummere noen viktige punkter omkring bruken av det som kilde til lokal- og slektshistorie:
* Det finnes enkelte unntak fra regelen om at kun menn skulle føres opp; der ei kvinne var oppsitter og dermed skattepliktig ble hun ført opp i manntallet. Et søk i manntallet for [[Hadeland prosti]] avslører at det er 1384 menn og 13 kvinner som er oppført der; det er altså en forsvinnende liten del av kvinnene som er tatt med.
* Der det finnes to manntall over samme område er det yngste stort sett det sikreste. Dette skyldes at det første ble veiet og funnet for lett, slik at det kom krav om nytt opptak av manntall med innskjerpa krav.
* Nedre aldersgrense for å bli tatt med i det opprinnelige manntallet var 12 år. For å funne yngre menn må man lete i sokneprestenes manntall. 
* Sokneprestenes manntall er utforma på forskjellige måter, og må sees sammen med fogdenes manntall for å være sikker på at man får med alt.
* Manntallene for de ulike områder er bundet inn og forsynt med en innholdsfortegnelse skrevet på maskin. Man får dermed hjelp tll å finne fram til rett side, men selve manntallet er håndskrevet med 1600-tallets [[Gotisk skrift|gotiske skrift]].

==Eksterne lenker==
*[https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses%5B%5D=39&text= Sokneprestenes manntall 1663-1666 (alle manntall skannet)] (Arkivverket).
*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=tab_ftr&archive_key=&jt%5B%5D=39 Sokneprestenes manntall 1663–1666 (søkbare manntall for enkelte områder] (Arkivverket).
*[https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses%5B%5D=40&text= Fogdenes manntall 1663-1666 (alle manntall skannet)] (Arkivverket).
*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=tab_ftr&archive_key=&jt%5B%5D=39&jt%5B%5D=40 Fogdenes manntall 1663–1666 (søkbare manntall for enkelte områder] (Arkivverket).

{{F1}}

{{Verktøyboden}}{{ikke koord}}
{{Bm}}

[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Kjeldeomtaler]]
[[Kategori:Riksarkivet]]
[[Kategori:1600-tallet]]