Vis kilden til Tsunamien i Indiahavet 2004

{{Thumb|Tsunamikatastrofen 2004 minnesmerke Bygdøy.jpg|Minnesmerke for tsunamiens ofre ved Paradisbukta i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}

'''[[Tsunamien i Indiahavet 2004]]''' inntraff 26. desember 2004, og ble forårsaka av en serie undersjøiske jordskjelv. Det største av den inntraff vest for Sumatra, og hadde en styrke på 9,3. Flere enorme tsunamibølger traff landene rundt Indiahavet, og forårsaka stor ødeleggelse og stort tap av menneskeliv. Nær en kvart million mennesker omkom, og mer enn 125 000 ble skadd. I tillegg ble svært mange hjemløse og fikk på på andre måter livsgrunnlaget ødelagt. 84 norske statsborgere omkom. I tillegg opplevde mange i Norge med bakgrunn fra området å miste sine nære og kjære, og at deres fødesteder ble rasert. 

== Skjelvet og bølgen ==
Det første skjelvet inntraff vest for Sumatra i [[Indonesia]] litt før kl. 8 om morgenen lokal tid, det vil si kl. 2 på natta norsk tid. Sumatra ble truffet kort tid etter, og i løpet av de neste timene ble andre lands kyster ramma. Da skjelvene starta var klokka rett før 7 på morgenen lokal tid på [[Sri Lanka]], og der traff tsunamien kl. 9.20 lokal tid, altså mer enn to timer senere. De fleste steder hadde bølgen en høyde på 3–6 meter, men den var noen steder opp til 10 meter høy. Den kom også med høy fart, noe som økte skadepotensialet. 

Det var også flere etterskjelv, og dette spredde seg geografisk. Helt opp ved Andamanøyene var det skjelv som utløste mindre tsunamier. Det var også mindre etterskjelv i flere dager. Den 28. mars 2005 kom et skjelv som var nesten like sterkt som det i desember 2004, men som heldigvis ikke skapte likte alvorlige ringvirkninger.

De siste stedene som ble ramma av tsunamien var øyene [[Mauritius]], Réunion og Rodrigues, 8 til 9 timer etter skjelvet. Afrikas østkyst ble ramma etter 6 til 7 timer. I disse landene hadde man dermed tid til å evakuere kystområder, og tsunamien hadde avtatt en del i styrke. 

Jordskjelvet var det sterkeste som hadde blitt målt på 40 år.

== Direkte berørte land ==
En rekke land har kyst mot Indiahavet, og ble dermed ramma av tsunamien. I tabellen under ser man virkning i form av bekreftede dødstall, antall savnede og antatt dødstall. Land uten kjente dødsofre er ikke tatt med. De økonomiske skadene er det umulig å sette opp en enkel oversikt over, ettersom de forskjellige landene har så ulike vilkår, og de fleste har ikke kommet ut med noen klar statistikk over dette. Det ble også svært mange hjemløse, men denne statistikken er så ufullstendig av den gir forholdsvis lite informasjon. En del av tallene er svært usikre anslag. I enkelte områder som ble ramma hadde man lite kontroll på hvem som befant seg der. I noen områder var det også vanskelige politiske vilkår, slik at mange savnede som overlevde ikke hadde ønske om å melde seg for myndighetene. Der det er stor usikker begge veier er dette angitt med ~ foran tallet, der det er et minstetall som er oppgitt er det angitt med >. I flere land finnes det ikke tall på savna personer.

Nærmere opplysninger om landene finner man under tabellen.
{| class="wikitable"
|+
!Land
!Omkomne
(bekrefta)
!Omkomne
(antatt)
!Savna
|-
|[[Bangladesh]]
|2
|2
|
|-
|[[India]]
|10744
|16413
|5669
|-
|[[Indonesia]]
|230261
|>230261
|6245
|-
|[[Jemen]]
|1
|1
|
|-
|[[Kenya]]
|1
|2
|
|-
|[[Malaysia]]
|68
|74
|
|-
|[[Maldivene]]
|82
|108
|26
|-
|[[Myanmar]]
|59
|>2500
|7000
|-
|[[Sri Lanka]]
|38195
|>38195
|>23000
|-
|[[Thailand]]
|5305
|>11000
|
|-
|[[Seychellene]]
|>1
|3
|
|-
|[[Somalia]]
|>150
|298
|
|-
|[[Sør-Afrika]]
|2
|2
|
|-
|[[Tanzania]]
|10
|>10
|
|}

=== India ===
De hardest ramma delene av [[India]] var [[Tamil Nadu]] i sør og øygruppa Andamanene og Nikobarene. En betydelig del av sørkysten ble spart fordi den er skjerma av Sri Lanka. Et spesielt høyt dødstall ble det like utafor byen Nagapattinam, der omkring 1500 katolske pilegrimer var på vei til et valfartssted da bølgen kom. 

=== Indonesia ===
[[Indonesia]] ble hardest ramma av tsunamien, da bølgene der kom med full kraft. Verst var det i provinsen Aceh nord på Sumatra. Innen nyttår var det bekrefta 80 000 døde. Kaoset var så fullstendig at man en tid suspenderte opptellinga. Den ble snart gjenopptatt, og den 15. januar var tallet oppe i nær 120 000. Det offisielle tallet ble 230 261, med 6245 savna. Dette er ganske sikkert for lavt.

=== Malaysia ===
[[Malaysia]] ble i stor grad skjerma av Sumatra. Man fikk også tid til å evakuere mye av området som ble ramma. '

=== Maldivene ===
[[Maldivene]] er blant de lavestliggende land i verden, og omkring en tredjedel av øyene var helt under vann da tsunamien hadde truffet dem. De offisielle dødstallene er ikke veldig høye, men det kan være underrapportering. En del øyer ble så ødelagt at de ble ubeboelige i lang tid.

=== Myanmar ===
[[Myanmar|Myanmars]] myndigheter var svært tilbakeholdne med informasjon etter katastrofen. Offisiett var det bare 59 dødsofre, men det var nærmere 7000 savna, og trolig minst 2500 omkomne. Tsunamien traff hardest i et nokså tynt befolka område, og hadde blitt sakka en del ned av ubebodde øyer den skylte over, noe som sparte mange liv.

=== Sri Lanka ===
Omkring 70 % av kystlinja ble ramma med stor kraft. To tamilsk-kontrollerte byer ble praktisk talt utsletta. Et barnehjem med 150 foreldreløse barn ble tatt av bølgene, og der omkom også tamilsk-norske [[Philominamma George]] som var der som frivillig medarbeider. Et tog mellom Colombo og Galle ble truffet av bølgen, og nesten alle de 1700 menneskene om bord omkom. Et enormt antall mennesker ble hjemløse, mellom en halv og halvannen million.

Et spesielt problem som oppsto på Sri Lanka var at områder som fortsatt var i krigstilstand ble ramma. Flere steder ble antipersonellminer flytta rundt av bølgene, noe som medførte stor fare for redningsmannskaper og for de som skulle leve videre der.

=== Thailand ===
Dødstallene var lavere i [[Thailand]] enn i mange av de andre hardest ramma områdene. En ting som er spesielt her er at noen av områdene som ble truffet var turiststeder, slik at omkring halvparten av de omkomne var utenlandske turister. Det var her det ble fleste norske ofre. Blant de hardest ramma områdene var Phuket, Khao Lak og Phi Phi-øyene. Khao Lak ble ekstremt hardt ramma, med 3689 døde. At det ble verre der enn på de andre turiststedene skyldes at det der stort sett bare var lave bygninger som ble knust av bølgen. På de andre stedene var det i større grad høyere hotellbygninger, som til dels sto bak høydedrag vekk fra stranda.

== Norge ==
Både turister og migranter som var tilbake i hjemlandet ble ofre for tsunamien. Som nevnt ble 84 norske borgere drept; alle disse er identifisert. I tillegg omkom noen med en viss tilknytning til Norge, og svært mange innvandrere i Norge opplevde å få dødsbudskap i dagene og ukene etter. 

Av de nordiske landene var det [[Sverige]] som ble hardest ramma, med 543 omkomne – faktisk var dette det høyeste antallet for noe land ved siden av [[Tyskland]] som hadde 537 omkomne og 15 savna. I Norge var det i de første timene og dagene stor forvirring. I de fleste av landene som ble ramma er det ikke vanlig at man registrerer seg som turist på et norsk konsulat, og dermed hadde man lite oversikt. På et tidspunkt kort tid etter at katastrofen inntraff var det frykt for at så mange som tusen nordmenn kunne ha blitt drept. Den 29. desember meldte aviser at 800 nordmenn var savna.<ref>''VG 2004.12.29''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20041229_1_347_1}}.</ref> Så sent som på nyttårsaften skrev [[VG]] at minst hundre norske barn kunne være døde.<ref>''VG 2004.12.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20041231_1_349_1}}.</ref> Dette skapte panikk hos mange, men det viste seg at tallet var svært oppblåst. Det var flere grunner til dette. Naboer meldte fra om noen de trodde var i Thailand på ferie, men de viste seg å være et annet sted. Mange var også faktisk på ferie i Thailand, men på den andre sida av halvøya som ble ramma. Slik var det også med andre land der nordmenn var turister; de som var i India var stort sett i andre deler av landet. 

I dagene etter katastrofen var det minnestunder og gudstjenester mange steder i Norge. [[Den katolske kirke]] opplevde å være nokså hardt ramma, ikke bare gjennom at flere katolikker fra Norge omkom, men fordi den katolske befolkninga i Norge består av folk med bakgrunn fra hele verden. Ikke minst blant tamilene var det mange som fikk dødsbudskap eller gikk i uvisshet, selvsagt både blant de katolske tamilene og andre. [[Sinnaiah Suntharasigamany]] fra [[Bjørndal (strøk)|Bjørndal]] i [[Oslo]] opplevde det ufattelige å få melding om at femti slektninger hadde omkommet i en liten fiskerlandsby på Sri Lanka.<ref>''Nordstrands Blad 2004.12.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordstrandsblad_null_null_20041231_79_98_1}}.</ref>

Norsk politi var på plass med de første mannskapene i Thailand allerede dagen etter bølgen. De bidro med å identifisere ofre. For de fleste som satt hjemme og venta på beskjed om savna personer, ble det en tung romjul og nyttårshelg, for det tok tid før alle kunne identifiseres. Over hele Norge ble det samla inn penger til ofrene i forskjellige land. 

Et minnesmerke over tsunamiens ofre ble avduka ved [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] i [[Oslo]] den 19. oktober 2007 av kong [[Harald V]]. Det heter ''Interferens'', og er laget av [[John Audun Hauge]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004|nb}}.
* Braadland, Jan Faye. ''Bare en overlevende : tekst og bilder i post-tsunamisk perspektiv''. Utg. Tekstforl.. Oslo. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120307560}}.
* Olafsen, Espen. ''Hva skal vi med stjerner nå : en fortelling om kjærlighet, sorg og resten av vårt liv?''. Utg. Schibsted. Oslo. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014041106100}}.
* Sandvand, Johan-Chr.. ''Etterpå : Sri Lanka etter tsunamien''. Utg. I samarbeid med Strømme-stiftelsen. Oslo. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071638059}}.
* Vindegg, Guri: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16744 Når katastrofen rammer hjemlandet : en kvalitativ undersøkelse av norske tamilers opplevelser etter tsunamien] . Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. 2007. 

{{Bm}}
[[Kategori:Naturskader]]
[[Kategori:Asia]]
[[Kategori:2004]]