Vis kilden til Venus (Lystfartøy 1889)

{{Båt
|Registreringsnummer  =3YEC
|Museumsnummer        =
|Egennavn             =Venus
|Båttype              =Lystfartøy
|Lengde               =41,53
|Største bredde       =
|Bruttotonnasje       =13,1
|Antall bordganger    =
|Antall rom           =
|Antall årepar        =
|Byggeår              =1889
|Båtbygger            =[[Colin Archer]]
|Framdriftsmidler     =Seil og motor
|Motortype            =
|Kommune              =Oslo kommune
|Lagstilhørighet      =
|Lagstilhørighet andre=
|Eier                 =Norsk Maritimt Museum
|Bilde                =Venus.jpg
}}
'''[[Venus (Lystfartøy 1889)|«Venus»]]''' ble bygd av [[Colin Archer]] og levert til brukseier [[Wilhelm Frimann Meyer (1846–1921)|Wilhelm Frimann Meyer]] i 1889. Han var aktiv i [[Bergen|Bergens]] seilmiljø og bestilte i 1888 Venus til bruk som regattabåt. Hver sommer frem til sin død deltok Meyer i regattaer. 

På 1890-tallet ble «Venus» forlenget, og i 1913 ble hun rigget om etter tegning av Bjarne Aas. I 1921 ble «Venus» solgt til fiskerne, far og sønn, Hess som hadde henne til 1938. I slutten av denne perioden forfalt fartøyet. I 1938 ble hun kjøpt av Albert W. Hultmark, Oslo, som ønsket seg en sjødyktig båt til langtur. Båten ble omdøpt til «La Paloma». Senere registrerte Hultmark henne som fiskefartøy.

I 1949 fikk «Venus» installert motor. I 1952 ble det lagt nytt dekk og montert en høy skansekledning. Hun ble rigget ned og gikk som motorbåt i [[Oslofjorden]] til 1970. Alt utstyr som fulgte med båten ble tatt vare på. I 1970 var «Venus» i dårlig forfatning og knapt gjenkjennbar med høy skansekledning, ingen rigg og en stor glødehodemotor.

Hun ble solgt til Einar Ingram Andersen som i visshet om fartøyets historie og verdi, startet en omfattende restaurering. Alt arbeid ble gjort som originalt mht. utseende, utførelse og materialbruk. På 1980-tallet lå «Venus» i opplag og forfalt, men våren 1989 ble restaureringen fullført.

Det ble inngått avtale om donasjon av fartøyet til [[Norsk Maritimt Museum|Norsk Sjøfartsmuseum]] og museet laget en kontrakt med [[Seilskøyteklubben Colin Archer]] (SSCA) og Thoralf U. Qvale, Oslo, om bruk og vedlikehold. Familien Qvale overtok fartøyet på senvinteren og startet oppussing, montering av utstyr og rigging.

Pinsen 1989 var «Venus» for første gang på over 30 år under seil igjen. Som resultat av senere reparasjoner er «Venus» tilbakeført til slik hun var etter forlengelsen i 1895. «Venus» deltar i seilaser og arrangementer, har fått priser for restaureringsarbeidene og er en av de raskeste seilskøytene i SSCA.

Arbeidet med å dokumentere fartøyets historie har pågått siden 1989 og planlegges fullført innen 2012. «Venus» er nå oppmålt og tegningene – også i digitalisert form – finnes i Norsk Sjøfartsmuseums arkiv.

== Kilder og litteratur ==

* Informasjon fra Norsk Maritimt Museum.
{{Bm}}