Vis kilden til Verkstedindustrien i Harstad år for år

{{Thumb|Harstad mek. Verksted 1896.jpg|Harstad Mek. Verksted 1896.|Sør-Troms museum}}
{{Thumb|Tangen mek.jpg|Tangens mek. Verksted i Harstadhamn.|Sør-Troms museum.}}
{{Thumb|Karl Hanssens slip.jpg|Karl Hanssens slip i Samasjøen.|Sør-Troms museum.}}
{{Thumb|Nielsen-verkstedet i Harstad.jpg|Den opprinnelige hovedbygningen til Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted i forgrunnen. Siden nedleggelsen i 1986 er det kommet nye eiere som har bygd skroghall der det før var utendørs virksomhet.|[[Gunnar Reppen]]|2009}}
'''Verkstedindustrien i Harstad''' har hatt stor betydning for byens fremvekst og hadde allerede ved byens tilblivelse et verkstedmiljø som utpekte seg som stort i nordnorsk sammenheng. Lenge ble byen omtalt som «verkstedbyen i nord», noe som også har bidratt til utvikling og vekst i hele regionen. 
«Storverkstedet» som var en vanlig betegnelse på Kaarbø-verkstedet hadde et stort areal i Fjordgata, mens Samasjøen og Harstadhamn hadde et betydelig innslag av ulike verksteder i store deler av byens historie.

Her nevner vi aktører i verkstedindustrien år for år.

*[[1888]] (ca.) Olai Hansen (1863-1939) starter «Smedeforretning» i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 11. Senere ble han [[verksmester]] for [[Harstad Mek. Verksted]].
*[[1890]] [[Kristoffersens verksted (Harstad)|Kristoffersens verksted]] opprettes av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen (1855-1907) i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og verkstedet flyttet da midlertidig til H. F. Giævers gate 3. Senere ble det nytt bygg i Sverres gate 2 og senere i Margrethe Jørgensens vei.
*[[1895]] [[Rikard Kaarbø]] bygger opphalingsslipp for dampskip på bygslet tomt av Klokkereiendommen. 
*[[1896]] Harstad Mek. Verksted (HMV) blir grunnlagt 15. januar.
*[[1900]] [[Reidar Kaarbø]] overtar HMV.
*[[1904]] HMV bygger sitt første dampskip. (Det ble 27 i alt frem til 1926).
*[[1906]] [[Carl Andreas Hansen]] starter Trebåtbyggeriet A/S Harstad Skibsværft i [[Harstadhamn]].
*[[1909]] [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S|Ejnar S. Nielsen]] (ESN) starter motorverksted på Larsneset og flytter i 1912 til Samasjøen.
*[[1910]] (ca.) starter [[Karl Kaspersen]] (1871-1947) verksted i Fjordgata 19. Han var en selvlært motormann som også konstruerte og produserte sin egen motor – FIX-motoren, som ble godt mottatt i distriktet.
*[[1910]] A/S Tangens mek. Verksted startes i Harstadhamn av Edvard Tangen og Hagbart Andreas Pedersen (1874-1942). Slås i 1912 sammen med Harstad Skibsværft. Konkurs i 1923 og kjøpes i 1925 av [[Nils Skandfer]], som starter trebåtproduksjon til han går konkurs i 1927.
*[[1913]] [[Anton Edvard Carlsen]] starter verksted som videreføres fra 1923 av Haukebø og Pedersens Mek. Verksted.
*[[1914]] Harstadbotn Mek. Verksted startes av Elmer Johansen. Det overtas i 1916 av [[Mathiassens Mek. Verksted|Oscar Mathiassen]] og [[Sigvart Bach]]. Fra 1928 videreføres verkstedet som [[Mathiassens Mek. Verksted|Mathiassens Mek. Verksted]].
*[[1916]] Gjertsen & Co. Mek. Verksted startes av Peder Gjertsen, Johan Corneliussen og [[Karl Hanssens Mek. Verksted|Karl Hanssen]].
*[[1919]] Karl August Bjerkaas bygger smie og sveiseverksted i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] og utfører reparasjoner for fiskeflåten.
*[[1923]] Haukebø og Pedersen driver verkstedet etter [[Anton Edvard Carlsen]], som spesialist for motorreparasjoner. Ved Pedersens død i 1942 gikk Hartvig Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til [[1949]].
*[[1927]] [[Reidar Kaarbø]] går personlig konkurs, mens HMV videreføres som et rent reparasjonsverksted. * Mikal Danielsen starter trebåtbyggeri. * Nils Skadfer går konkurs og Sigvart Bach kjøper verkstedet og skiller lag med Oscar Mathiassen, som overtar boet etter Harstadbotn Mek. Verksteds konkurs under navnet Mathiassen Mek. Verksted. * Tangen Mek. Verksted går konkurs og Sigvart Bach kjøper boet og tar navnetl [[Bachs Verksted |Bachs Verksted]] * ESN og Gjertsen-verkstedet må også til skifteretten. Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet. * Jens Heitmanns motorverksted etableres. * J. M. Jacobsen etablerer Hagan slip. * Julius Angel Johansen starter verksted og er den første i byen som begynte med elektronisk sveising.
*[[1928]] Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet og driver det som personlig firma under navnet [[Karl Hanssens Mek. Verksted|Karl Hanssens Mek]]. Verksted. * HMV går konkurs, men drives videre med ny kapital.
*[[1931]] [[Anton Edvard Carlsen]] flytter smia til Havnegata 3. Senere kalt Smedgata. Sønnen Karl drev smie til han flyttet til MMV.
*[[1932]] Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) oppstår med Einar og [[Agnar Kaarbø (1881–1962)|Agnar Kaarbø]] som aksjonærer og Agnar som direktør.
*[[1933]] Johan Gjertsen starter Harstad Motor- og Dynamoverksted.
*[[1937]] KMV begynner å produsere busskarosserier.
*[[1938]] Hjalmar Jacobsen starter motorverksted.
*[[1940]]-[[1945]] Tyskerne overtar ESN og Hanssen-verkstedet og driver tysk marineverksted. * KMV er under tysk kommando, men ledes av Kaarbø-familien.
*[[1947]] [[Marcussens Metallstøperi]] etableres i Seljestadfjæra av Johan Schjelderup Marcussen (1923– 2001). Marcussen kom fra KMV. 
*[[1949]] [[Søren Sogge]] (1911-) overtar verkstedet etter Pedersen under navnet navnet [[Sogges Mek. Verksted]]. Verkstedet hadde i [[1953]] åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjoner av anleggsmaskiner m. m.  besto frem til 1960.
*[[1952]] Harstad Tørrdokk A/S tas i bruk med Staten som hovedaksjonær.
*[[1953]] KMV starter nybygging av skip. Det samme kjør ESN to år etterpå.
*[[1960]] «Sogge-verkstedet» blir lagt ned.
*[[1973]] Verkstedene i Harstad utførte ca. 10 % av landets skipsreparasjoner.
*[[1974]] Per Brune, Svein Henriksen og Sigmund Sørensen ved ESN starter A/S Polarkonsult. * Selskapet Harstad stålindustri AS ble stiftet. * [[Staal & Jern]] fikk nytt lager på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]].
*[[1976]] [[Harstad stålindustri AS]], som var eid av KMV, ESN og MMV bygger «Skroghallen», også kalt «Brunosten». Den var på 4500 kvm og 28 m høy.
*[[1978]] Industrien fikk store økonomiske vanskeligheter og det ble forhandlet om fusjonering mellom selskaper internt i byen.
*[[1979]] Odd og Sverre Bornø starter Mercur Mek. Verksted.
*[[1981]] ESN danner datterselskapet Nielsen Offshore AS.
*[[1982]] Ca. 1800 personer var direkte eller indirekte sysselsatt i verkstedindusrien.
*[[1984]] MMV blir aksjeselskap. Bedriften hadde da 45 ansatte. * KMV ber om offentlig akkord.
*[[1986]] ESN går konkurs. * Norminol som investor viser interesse for verkstedene.
*[[1987]] KMV og boet etter ESN samles i [[Harstadverkstedene AS |Harstadverkstedene AS]] med Norminol som hovedaksjonær. * Hugo Nielsen starter Harstad Slip & Offshore AS (HSO).
*[[1988]] Harstadverkstedene A/S går konkurs.
*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstedene AS og gjenopptar driften fra 1. januar 1989. 
*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.
*[[1995]] Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri AS utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.
*[[1999]] Slutt på nybyggervirksomhet av båter i Harstad.
*[[2002]] HSO går konkurs.
*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.
*[[2016]] Skroghallen blir revet.

== Kilder ==
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995.'', Kaarbøverkstedet 1995. 
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad (2003).
*[[Agnar Kaarbø (1881)|Kaarbø, Agnar]]: ''Verkstedpionerer''. Utgitt 2018.
*Harstadleksikonet.

{{DEFAULTSORT:Verkstedindustrien i Harstad år for år}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Verft]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
{{bm}}