Vis kilden til Ytterøy

'''Ytterøy''' er ei [[øy]] i [[Trondheimsfjorden]] med ca. 500 innbyggere. Ytterøy var [[Ytterøy kommune|egen kommune]] fram til [[1. januar]] [[1964]], da den ble tatt opp i [[Levanger kommune]].

Ytterøy ligger midt i indre [[Trondheimsfjorden]]. Øya er ca 13,5&nbsp;km lang og 4,3&nbsp;km bred på det bredeste. Totalarealet er ca. 28 [[km²]] og terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig [[skifer]] som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. Høyeste topp er Sandstadkammen på 210 [[moh]]. Kommunikasjonsmessig er øya bundet til kommunens administrasjonssenter med en halvtimes fergereise.

Ytterøyningene har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er i dag ca 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. Kulturlandskapet blir ikke brutt av store, trafikkerte veier, jernbane eller tung industri. Utredningen ''Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag'' har prioritert Ytterøy som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Prioriteringene er gjort på basis av biologiske og kulturhistoriske verdier.

I tillegg til [[gran (art)|granskog]] består skogsmarka av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor [[rådyr]]stamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig tilleggsnæring for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket [[stokkand]], [[ærfugl]], [[hettemåke]], [[fiskemåke]] og [[teist]]. 

Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både [[kobber]], [[svovelkis]] og [[kalk]] fra gruver på øya. Gruvedrift på ''Ytterøy Kopperverk'' startet ca. [[1630]], og i [[1870]] arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter [[1. verdenskrig]].

I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra ''Ytterøen gruver'' for produksjon av svovelsyre ved [[Leren Kromfabrikk]] i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket.

I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, [[kveite]]oppdrett, kirke, skole og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn. Flere kreative sjeler har skapt sitt eget virke, og etablert egne bedrifter innen glassmaling, [[rådyr]]skinnprodukter og tredreiing for å nevne noe. På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og [[4H]]. 

I dag har øya en fastboende befolkning på ca 500 personer. Men i sommerhalvåret økes dette tallet betraktelig. Ytterøya er et yndet ferie-/utfartssted både for dagsturister og "hyttefolk". Det er i dag ca 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya, men ennå er det mange som ønsker å feriere på øya som med god grunn har fått hedersnavnet «Trondheimsfjordens perle».

Fra 1. mars [[1999]] er Ytterøys postnummer 7629.

== Kommunehistorikk ==
Ytterøy var eget [[formannskapsdistrikt]] fra [[1837]] og omfattet på dette tidspunktet også [[Mosvik]] og [[Verran]].

[[1. januar]] [[1867]] ble kommunen delt i to og [[Mosvik og Verran kommune|Mosvik og Verran]] skilt ut som egen kommune. Ytterøy hadde 1&nbsp;499 innbyggere etter delingen.

Ytterøy var selvstendig kommune frem til den ble slått sammen med Levanger 1. januar [[1964]]. Da var innbyggertallet sunket til 722.
{{wikipedia|no|Ytterøy}}

[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Ytterøy]]
{{bm}}