Vis kilden til D.N.T.s landsmøte 1951

{{thumb|DNTs merke.jpg|D.N.T. sitt merke}}
'''[[D.N.T.s landsmøte 1951]]''' ble avviklet på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] i tiden 4. – 8. juli.

Allerede i [[1939]] ble det i landsstyret i D.N.T. snakka om å legge landsmøtet [[1940]] til Harstad. Det var [[Jacob Norman]] som kom med opplysningen om at [[Harstad Avholdslag]] hadde søkt om å få D.N.T.s landsmøte i 1940 lagt til Harstad.<ref>«D.N.T.s landsmøte næste år i Harstad?» i Harstad Tidende 28. juni 1939.</ref> Av rimelig forståelige grunner ble det ikke til at D.N.T. avviklet noe landsmøte i 1940. Men – i [[1951]] var forberedelsene gjort og grunnlaget lagt for igjen å få gjennomført et landsmøte nord for polarsirkelen. Tidligere hadde [[Tromsø]] vært vertskap i [[1882]] og [[1901]], [[Bodø]] i [[1895]] og [[1929]] og [[Narvik]] i [[1912]].<ref>«Generalmøter og landsmøter» i DNT 125 år for Alles Vel side 317.</ref>  Jo, det var på tide.
{{Thumb|Jacob Norman 2.jpg|Jacob Norman som elev på [[6. Divisjons Underoffisersskole]] i 1919.}}
== Forberedelsene ==
Så vidt vites hadde det aldri vært gjort forsøk på å få landsmøtet til Harstad før lokallaget søkte i 1939. Det som da hadde skjedd var at Harstad Avholdslag hadde fått en del «nytt blod», som ganske især skyldtes Jacob Normans utrettelige arbeid med å få bygd opp den regionale overbygningen; [[Trondenes fylke av D.N.T.]] fra å ha ligget litt på latsida. Fra [[1932]], da Norman ble valgt til nestformann i fylket på stevnet på [[Hofsøy]] i [[Tranøy]]<ref>«Avholdsstemna» i Harstad Tidende 26. august 1932.</ref> gikk det sakte, men sikkert oppover for D.N.T. i store deler av [[Sør-Troms]]. All framgang kan vi ikke godskrive Jacob Norman, men hans allestedsnærværenhet inspirerte andre ildsjeler til «å ta et tak» og gjøre det de maktet. I [[1928]] ser vi at Norman ble ansatt som lærer i [[Bjarkøy kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_Norman</ref>, hvor han ved siden av å engasjere seg i lokalpolitikken også hjalp til med å starte fiskarlag<ref>«Bjarkøy fiskarlag» i Nordlys 17, januar 1936.</ref> og ungdomslagsarbeidet gjennom [[Troms Ungdomsfylking]]<ref>«Bjørnsonfest på Bjarkøy» i Harstad Tidende 14. desember 1932.</ref> samt at han altså – ble et anker i det lokale avholdslaget og overbygningen Trondenes fylke hvor han ble formann fra [[1935]].<ref>«Trondenes fylke av D.N.T. i Harstad Tidende 15. juli 1935.</ref>  

Fra oktober [[1936]] finner vi Norman på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]; Sandtorg skolestyre hadde ansatt ham som lærer på [[Seljestad skole]].<ref>«Lærartilsetjinga på Seljestad» i Harstad Tidende 30. september 1936.</ref> Da ble det også anledning til å gjøre gangs arbeid i Harstad Avholdslag som han straks tok fatt på<ref>«Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 20. februar 1937.</ref> – parallelt med arbeidet i fylket – og alt annet barne- og kultur-arbeid han fikk i stand. Avholdsarbeidet blomstra, knoppskyting med barneavholdslag ble det òg. Kurs for ungdom i lagsarbeid<ref>«Oplysningskurs i Harstad» i Harstad Tidende 27. august 1937.</ref> og utallige foredrag innen totalavholdsbevegelsen sto slett ikke i motsetningsforhold til det å være hopp-dommer i [[Fagerli-bakken]] for gutter og jenter.<ref>«Gutteskirennet i Fagerlibakken» i Harstad Tidende 22. februar 1937.</ref> Han engasjerte seg også i den spanske borgerkrigen.<ref>«Spania-komiteen» i Harstad Tidende 11. desember 1937.</ref> Kort sagt: Jacob Norman fikk tid til det meste, især når det gjaldt framtidas slekt.<ref>«Linoleumssnitt av smågutter og –jenter på Seljestad skole» i Folkeviljen 30. desember 1937. </ref> Dette ble lagt merke til «der sør» og. Han ble innvalgt i D.N.T.s landsstyre.<ref>Annonsen «Harstad Avholdslag» i Harstad Tidende 5. september 1938.</ref> Men tida gjorde det umulig å få landsmøtet til Harstad i 1940.

== 1951 ==
<gallery>
Fil:Menneskevennen nr. 15-17 05.05.1951.jpg|[[Menneskevennen]] 5. mai 1951. [[D.N.T]].s generalsekretær ga gode råd til dem som skulle til landsmøtet på [[Trondenes]] 4.-8. juli.
Fil:Program for DNTs landsmøte 1951.jpg|Programforside til landsmøtet 1951.
</gallery>
5. mai 1951 brukte [[Menneskevennen]] i sin 90. årgang et trippelnummer på 22 sider til å reklamere for Det Norske Totalavholdsselskap sitt 76. landsmøte på Trondenes ved Harstad. Om du bodde sørpå, var det ikke helt enkelt å komme seg til Harstad den gang: Vestlendingen kunne selvsagt bruke hurtigruta. Fra andre deler var det lettere å bruke jernbanen til [[Lønsdal stasjon|Lønsdal]] og videre med buss og ferjer de siste godt og vel 330 kilometerne til Narvik, en tur som tok en dag. Så ble det overnatting i Narvik og framme i Harstad kom man neste formiddag etter turen med buss og et par ferjeturer – den siste over [[Tjeldsundet]] til [[Hinnøya]]. Heimturen kunne eventuelt gå med buss eller lokalbåt til Narvik og så med jernbanen via [[Sverige]]. Til dem fra [[Stavanger]] og [[Østfold]] som satte opp egne busser og biler for å ta lagenes utsendinger og andre med seg til Harstad gjorde redaksjonen i Menneskevennen dem spesielt oppmerksomme på hvilke problemer de ville støte på med hensyn til skort på overnattingsfasiliteter nord for polarsirkelen; det gjaldt å planlegge godt. Delegerte som kom med egne båter ville ikke ha slike problemer, ei heller når de kom fram. På Trondarnes folkehøgskole var det plass til 100 overnattingsgjester i enkle dobbeltrom, men hver især måtte ha med eget sengetøy. [[Røde Kors]] ville ellers stille ytterligere 100 sengeplasser til rådighet i store saler der Røde Kors lånte ut madrasser – under forutsetning av ro og fred i [[Skandinavia]]! Teltplasser var det godt om. Overnattingskostnadene på folkehøgskolen var satt til 12 kroner per døgn – inkludert full kost, en pris Harstad Avholdslag hadde gjort mulig ved egen innsats. Dessuten arbeidet man med å skape restaurantmuligheter for alle som kom til å ligge ombord eller i teltleir. Det ville bli arrangert turer både til fots og per buss. De som kom måtte betale en innmeldingskontingent på 20 kroner før ankomst, dette skulle da dekke turer, underholdning og fest gjennom hele perioden landsmøtet varte. Foredragsholdere og kåsører sto så å si i kø foran landsmøtet; vi nevner i fleng D.N.T.s formann [[Einar Arne]], forretningsmannen [[Bernt Jakobsen]] fra [[Bergen]], L. Ludvigsen, [[Ole K. Steinholt|domprost Steinholt]], skolestyrerne [[Hans Eidnes]] og Jacob Norman, stortingsrepresentant [[Lars Ramndal]] og forretningsfører [[Carl Simonsen]].<ref>«Målet er Harstad» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.113-114 (1-2)</ref> 

Jacob Norman skrev om Harstad – næraste granne til landsmøtet. Han forteller litt fra byens historie og byens omland, inkludert øyriket med Bjarkøy og tilliggende herligheter der han også fikk flettet inn navn som [[Tore Hund]], [[Asbjørn Selsbane]] og [[Hans Egede]]. [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]] og [[Kveøya]] blir selvsagt også nevnt. Men også [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] med Harstads forstad Seljestad og alt som der har vært gjort til avholdsrørslas beste får han og med i presentasjonen sin omkring den «unge og vakre byen med folkerike bygder kring.»<ref>«Harstad – næraste granne til landsmøtet» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.114-115 (2-3)</ref> Norman ville òg gi tilreisende en hjertelig velkomsthilsen, gjennom «Velkommen til Spenningens land», som han låntok fra biskop [[Eivind Berggrav]], og fargela gjennom orda «Du får oppleve at i Nord-Noreg er det ikkje berre storm, kulde, mørker og draug – men også fred og stille med varme og lys – ja, endå midt på natta, då Nordhavet kan ligge i ein blenkande solflaum du aldri blir lei av å sjå på. Du får enda meir tru på den ideen som hjarta ditt brenn for!»<ref>«Velkomen til ”Spenningens land”» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.115 (3)</ref> 
{{Thumb|Trondarnes Folkehøgskole.jpg|Trondarnes Folkehøgskole slik bygningen fremsto etter gjenoppbyggingen etter brannen i 1945.|Gunnar Reppen 6. mai 2012.}}
Hans Eidnes` innlegg var naturlig nok sentrert om [[Trondarnes Folkehøgskole]], som han sørga for å få reist ved inngangen til den nye tid etter første verdenskrig. Det nær 4000 kvadratmeter store skolebygget sto nå – etter brannen høsten [[1945]] – høgreist, ny, kvit og fager og skulle huse D.N.T.s landsmøte 1951 og var nærmeste nabo til den nordligste kirka som er igjen fra middelalderen; [[Trondenes kirke]].<ref>«Trondarnes Folkehøgskole» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.116 (4)</ref> 

En kuriositet av de mer sjeldne som Menneskevennens redaksjon hadde valgt å publisere var et kapittel fra [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]s første bok ''Den Fremsynte'' som starter med «Ved et nes på nordsiden av Hinnøy i Senja ligger Trondenes kirke og prestegård». Her beskrives ikke bare kirkas eksteriør og interiør, men han forteller og om [[Trondenes Seminar|Trondenes seminar]] som i sin tid lå enda nærmere kirkebygget enn det folkehøgskolen gjør.<ref>«Trondenes» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.119-120 (7-8)</ref> 

En mer klassisk fortelling om Trondenes er det signaturen H.O.C. ([[Hans O. Christiansen]]) som trekker opp. Vel – klassisk er den kanskje ikke, for denne framstillingen trekker opp tråder fra sagaen som slett ikke alle den gang var forunt å kjenne til og klare å få så stilrent framstilt. Fortelleren starter med [[Ynglingesagaen]] og trekker linjene fram til [[Olav den hellige]]s tur innom Bjarkøy og Tore Hunds hevnakt for brorsønnen Asbjørn fra Trondenes på [[Stiklestad]] noen år seinere. Tore dør på [[Jorsalferd]]en, men en av ætlingene; [[Vidkunn Jonsson]] lot [[Magnus Blinde]] vokse opp hos seg. Seinere kom også [[Sigurd Slembe]] – til ei hule i Tjeldsundet. Langt framover i tid finner vi stridbare høvdinger på Bjarkøya. [[Sverres saga]] forteller at [[Vidkun Erlingsson]] drepte kongens sysselmann Torgils på Hinnøy.

Så hopper fortelleren 300 år fram i tid og gjengir litt av fogd [[Erik Hansen Schønnebøl]]s «Lofotens og Vesteraalens Beskriffuelse» som i korthet går ut på harde levekår, men han har også et avsnitt om den farlige [[Vestfjorden]] man må krysse for å komme til Thrundenes, som skal være det største «prestegielld udi Thrundhiems biscops stifft» og at «der findis ingen skiøner kierke norden for Thrundhiems by end den som fyndis her på Thrundenes …».<ref>«Streiftog kring Trondenes fra saga til barokktid» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.123-124 (11-12)</ref> 

I intervjuet med inspektør [[Arne Daleng]] fra Harstad Avholdslag får leserne av Menneskevennen vite når laget ble etablert og hvordan utviklingen hadde gått i med- og motgang fram til landsmøtet skulle starte opp på Trondenes folkehøgskole.<ref>«Harstad avholdslag» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.128-130 (16-18)</ref>

== Mai/Juni 1951 ==
I slutten av mai fortalte Harstadavisa [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] at den vel kjente kulturorganisasjonen og i Nord-Norge 70 år gamle organisasjon Det Norske Totalavholdsselskap skulle avvikle årets landsmøte på Trondenes. Blant dem som ville bidra med foredrag nevnte avisa høgskolestyrer Hans Eidnes, stortingsmann Ramndal, kaptein Jacob Norman og lærerinne [[Margrete Støylen]].<ref>«Årsmøter og stevner» i Haalogaland 30. mai 1951.</ref> 
[[Fil:Jacob Normans velkomstord - på rim - til landsmøtedeltakerne i Folkeviljen 03.06.1951.jpg|miniatyr|Jacob Normans velkomstord - på rim - i Folkeviljen 3. juni 1951.]]
Først i juni ser vi at Jacob Norman ønsker landsmøtedeltagerne velkommen. Det gjør han gjennom ord på rim under overskrifta «Vel møtt til kamp på ny» lokalavisene. Vi siterer første vers:
'''Du gråe hær /
'''som merket bær`''' /
'''til mønstring i vår by''' /
'''vel møtt til kamp på ny!''''''<ref>«D.N.T.s landsmøte» i Folkeviljen 3. juni 1951.</ref>

Avisa Haalogaland trykket hele Menneskevennens artikkel «Målet er Harstad» og ga den ingressen «Et ord til alle landsmøtefarere fra DNTs generalsekretær» over tre av sju spalter på avisas forside.<ref>«Målet er Harstad» i Haalogaland 20. juni 1951.</ref>  

Dager seinere fikk Jacob Norman et leserinnlegg på trykk i Haalogaland – også på forsida over tre spalter og med et lett kjennelig to-spalters bilde av Trondenes kirke som illustrasjon. Her forteller han at både ungdomsorganisasjonen og barnelagslederne skal være med på landsmøtet, og dessuten at det ville bli opprettet en barneleir på «kjøpmann Kvendseths eiendom på Stangnes», som attpå til har ei flott badestrand tett inntil. Hovedsaken er likevel landsmøtet – hvor et av de store temaer vil bli «Alkoholfrie restauranter og alkoholfritt festliv». Norman får og plass til korte innslag om hvilke andre saker landsmøtedeltagerne vil bli til del – og da med stødig vekt på den nordnorske gjestfrihet. Flagg vil pynte byen og minne folket i det mektige språk om at «fyll er ikke fest».<ref>«Over 200 til DNTs stemne på Trondarnes» i Haalogaland 23. juni 1951.</ref> 

I slutten av juni finner vi at Jacob Norman igjen promoterer landsmøtet i lokalavisene. Det skal arrangeres i tida gjennom 4.- 8. juli og Normans motto er at landsmøtet skal bli «ei åndeleg opprusting til beste for land og folk».<ref>Folkeviljen 28. juni 1951, Harstad Tidende 29. juni 1951 og Haalogaland 30. juni 1951.</ref> 

Noen dager før fikk man vite at det også skulle være en barneleir tilknyttet landsmøtet. Leiren skulle settes opp på Stangnes – som den gang ble benevnt å ligge ved Harstad – i tiden 7.-10. juli. Interesserte ble bedt om å melde seg for fru [[Fredbjørg J. Holm]]<ref>Annonse «D.N.T.s barneleir» i Harstad Tidende 20. juni 1951.</ref> på [[Alsvåg]] i [[Vesterålen]] som sammen med frøken [[Emma Motrøen]] i [[Bardu kommune|Bardu]] var de som skulle ha ansvaret for leiren og barna som meldte seg.
<gallery>
Fil:Annonse for D.N.T.s barneleir på Stangnes under landsmøtet 1951 i Harstad Tidende 20.06.1951.jpg|Annonse i [[Harstad Tidende]] 20. juni 1951.
Fil:Annonse for D.N.T.s barneleir på Stangnes under landsmøtet 1951 i Folkeviljen 06.07.1951.jpg|Annonse i [[Folkeviljen]] 6. juli 1951.
</gallery>
Leiren var beregnet for medlemmer av barnelag tilknyttet D.N.T. i alderen 12-16 år. Det ble opplyst at «hvert lag må ha sin voksne leder med som har ansvaret for barna på turen og dessuten under oppholdet». Barna skulle ha med «telt, sovepose eller ullteppe, brød og smør for alle dagene, spisebestikk, sangbok og badedrakt. Middag og melk får de på stedet, og prisen blir 5 kroner per dag per barn».<ref>«D.N.T.s barneleir på Stangnes ved Harstad» i Lofotposten 19. juni 1951. </ref> I årsmøteprogrammet ble det i tillegg opplyst at frammøte var satt til lørdag 7. juli kl. 1700 og heimreise onsdag 11. juli. Revelje hver dag kl. 08:00 – frokost. Middag og hvil kl. 13:00, kveldsmat kl. 19:00 og ro kl. 22:00. Hver dag ville ellers bli fylt med andakt, sang, leik, opplæringstime, egne program fra hvert enkelt barnelag og idrett, bading og leirbål. «Søndag er barna med i Trondenes kyrkje og i demonstrasjonstoget. Tirsdag 10. juli: Fottur til Gangsåstoppen. Leiar Ragnar Øvergård».<ref>Program for D.N.T., D.N.T.U. og D.N.T.B : landsmøte på Trondarnes ved Harstad side 10.</ref> Fredag 6. juli annonseres det at det fortsatt var høve til å melde seg på til barneleiren på Stangnes, prisen var nå satt til 10 kroner – og påmeldinga kunne skje til [[Ragnar Øvergård]] i [[Harstadbotn]].<ref>Annonse «D.N.T.s barneleir» i Folkeviljen 6. juli 1951.</ref>   

Landsmøteprogrammet ble publisert i [[Folkeviljen]] 29. juni, Haalogaland 30. juni og [[Harstad Tidende]] 2. juli.

== Landsmøtet åpnet ==
Et godt synlig '''Velkommen''' – og med en tekst som med all tydelighet viste at avisa forsto hva D.N.T. sto for, møtte landsmøtedeltagere så vel som avisas abonnenter. «Den grå hær, samles nå i et regiment på mellom 200 og 300 soldater, som kjemper for en alkoholfri kultur, for glede uten rusdrikk, for fest uten fyll.» og; «De nøyer seg ikke med å beklage trafikkulykker, skjenselsdåder og ulivnad – og riste på hodet: Det brennevinet, det brennevinet!» samt «… tar kampen opp mot denne pengesterke fyrste. De som kom til Trondenes i går har et ord til oss alle om vår tids selskaps og festkultur».<ref>«Velkommen» i Haalogaland 4. juli 1951.</ref>   

'''4. juli''' kl. 10:00 ønsket Einar Arne, formann i Det Norske Totalavholdsselskap velkommen til Trondenes. Alt et par dager før hadde de første delegatene ankommet, og på åpningsdagen kom 60 delegater med hurtigruta. I Harstad vaiet flaggene friskt i vinden langs [[Rikard Kaarbøs gate]] fra kaia til [[Rikard Kaarbøs plass]]. Ved inngangen til folkehøgskolen var det reist et skilt med «Velkommen», og på skolen vaiet det norske og de øvrige skandinaviske lands flagg i tillegg til D.N.T.-flagget. 

Fra Harstad sentrum ble deltagerne kjørt i busser til skolen, og omtrent samtidig ankom en buss som hadde kjørt fra [[Sandefjord]]. 

Når forsamlingen – i overkant av 200 mennesker var samlet i skolesalen spilte [[Magnus Skjelstad]] og [[Marius Johnsen]] et par numre på fiolin og orgel. Stortingsmann Lars Ramndal (V) holdt så en andakt basert på [[Davids lovsang]] over «Gud, en lovsang jeg vil synge». Deretter sang de [[Anders Hovden]]s «Fagert er landet», før Jacob Norman ønsket velkommen, hvor han vektla nordlendingenes glede over å se så mange fra andre deler av landet samlet til møte for å kjempe sammen i den grå hær. Formann i Harstad Avholdslag, disponent [[Thor Engdal]] ønsket alle velkommen på lagets vegne.  Formannen i Trondenes fylke av D.N.T., [[Torleif Valvåg]] minnet i sin hilsningstale på bevegelsens motto: «Med Gud for heim og fedreland». Skolestyrer Hans Eidnes halvt lovet i sin velkomsttale at alle delegatene å skulle få se midnattssola før heimreisa.
=== Et edruelig folk ===
D.N.T.s formann, skolestyrer Einar Arne overtok nå ledelsen av møtet som han startet med å takke for mottagelsen på alle deltagernes vegne og avsluttet med «Vårt mål er et edruelig folk, et sterkt og lykkelig folk.»<ref>«D.N.T.s landsmøte åpnet på Trondarnes folkehøgskole i går» i Folkeviljen 5. juli 1951.</ref>

== Gjester ==
Representanter for broder- og søsterorganisasjoner i [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Finland]] var invitert og satte sitt preg på møtet med hilsener og gode ord. Den danske gjesten, portør Knud Stenderup fra Århus<ref>«D.N.T.s årmøte åpnet på Trondenes i går» i Harstad Tidende 5. juli 1951.</ref> opplyste at i Danmark var det svært dårlig oppslutning om avholdsorganisasjonene, men noe bedring var det blitt i det siste etter at en dansk lege fant opp [[Antabus|antabus]]-kuren. Han opplyste ellers at konsumet av øl, vin og brennevin var steget voldsomt etter andre verdenskrig. I [[1949]] var det registrert 50 000 alkoholikere, hvorav 20 000 bare i [[København]].

Etter minnetalene over to av D.N.T.s tidligere formenn, [[Arne Kvam]] og [[Olav Vevle]], som begge døde i [[1950]] var formiddagsmøtet slutt.<ref>«D.N.T.s landsmøte åpnet på Trondarnes folkehøgskole i går» i Folkeviljen 5. juli 1951.</ref>
 
== Ettermiddagsmøtet ==
Konstitueringen resulterte i at Einar Arne, Jacob Norman og [[Håkon Odd Christiansen]] ble møtets dirigenter. Til sekretærer valgte møtet [[Reidar Achim]], [[Audun Tokle]], [[Nils Ladegård]] og [[Olav Horneland]]. 

Det ble og valgt finansnemnd, fullmaktsnemnd, redaksjonsnemnd og valgnemnd.
Sist på første dags program sto foredrag et av [[Ludvig Ludvigsen]] med tittelen «Alkoholistforsorgen og D.N.T.s innsats».<ref>«D.N.T.s landsmøte åpnet på Trondarnes folkehøgskole i går» i Folkeviljen 5. juli 1951.</ref>

== Godt landsmøte ==
'''Torsdag 5. juli''' kl. 08:00 var det revelje og frokost på folkehøgskolen. Første post på programmet var en liten andaktsstund kl. 09:00 før det gikk slag i slag med foredrag om «Alkoholfrie restauranter – alkoholfritt festliv» ved generalsekretær Olav Horneland. «Økonomien i D.N.T. og D.N.T.U. ved bokholder Bernt Jakobsen. Den svenske gjesten, lærer Hilding Frimann talte så om noen «Svenske synspunkter på avholdsorganisasjonenes samarbeide.» før Einar Arne slapp til med et foredrag omkring «Lagslivet».<ref>Program for D.N.T., D.N.T.U. og D.N.T.B : landsmøte på Trondarnes ved Harstad side 7.</ref> 

Horneland sitt innspill omkring alkoholfrie restauranter og ditto festliv fikk først og fremst god respons blant møtedeltakerne og i neste omgang også i media. «De alkoholfrie restaurantene har sin viktige plass i ungdommens festliv», uttalte Horneland, samtidig som han påpekte at det også hadde vist seg mulig å drive økonomisk forsvarlig overfor turister. Hans bruk av internasjonale eksempler fra [[Sveits]] så vel som [[USA]] viste seg at fant grobunn blant reporterne i lokalavisene Folkeviljen og Harstad Tidende.<ref>«Avholdsfolkets holdning til festlivet er prinsipielt positivt» i Folkeviljen 6. juli 1951. og «DNT har mange viktige oppgaver for et edruelig, sterkt og lykkelig folk» i Harstad Tidende 6. juli 1951.</ref> En litt merkverdig pussighet ser man i Harstad Tidende som i sin omtale unntar [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] fra «de mange store kvinneorganisasjoner, som i fellesskap har satt seg som oppgave å løse dette spørsmålet» (Spørsmålet omkring alkoholfritt selskaps- og festliv i Norge.» 

'''Fredag 6. juli''' var viet [[D.N.T.U.]] sine landsmøteforhandlinger. Men her har vi ikke funnet verken referater eller kommentarer til møtet. Samme kveld gikk turen med hele landsmøtet til Kvæfjord – ledet av en fullbefaren Jacob Norman som guide.  

'''Lørdag 7. juli''' startet «forhandlingene» med andakt før Lars Ramndal foreleste omkring «Avholdssaka i Stortinget 1949-1951». Dette ble fulgt opp med innspill av [[Jens Risdal]] om «Brennevinsavrøystingane 1951» med påfølgende plenumsdiskusjon. Når disse sakene var fullt utdebattert var det duket for «Spørretime» under ledelse av stortingsmann Lars Ramndal. 

Den tillyste festen lørdags kveld var annonsert til kl. 19:00 på Trondenes Folkehøgskole. Musikk ved Magnus Skjelstad og Marius Johnsen, festprolog ved lærer [[Jens Sigurd Jakobsen]], velkomsttale av lærer [[Johannes Eidnes|Johs. Eidnes]] og sang av sangkoret «Fjordbrus» under ledelse av Jacob Norman. Festtalen skulle formann Einar Arne og den finske feltprosten Tiivola holde.<ref>Program for D.N.T., D.N.T.U. og D.N.T.B : landsmøte på Trondarnes ved Harstad side 9.</ref> 
[[Fil:Annonse for festmøte på D.N.T.s landsmøte i Folkeviljen 06.07.1951.jpg|miniatyr|Festmøte for landsmøtet på Trondenes Folkehøgskole annonsert i Folkeviljen 6. juli 1951. ]]
I avisannonsene ble det og kunngjort at det var lagt opp til eget ungdomsprogram, at ordet ble gitt fritt etter talene og at det var kveldsmat å få. Viktig var det og å få med at møtet (festen) var åpent for interesserte, som da eventuelt måtte erlegge tre kroner i inngangspenger.<ref>Annonse «D.N.T.s landsmøte. FESTMØTE» i Haalogaland 7. juli 1951.</ref> Denne festen samla nær 400 festkledte mennesker, som fikk synge, høre taler, fiolin og piano-musikk og korsang, samt spise kveldsmat i det fellesskapet som langbordene skapte i skolens matsal.<ref>«DNTs landsmøte avsluttet» i Harstad Tidende 9. juli 1951.</ref>  

'''Søndag 8. juli''' var lagt opp slik at det ble gudstjenester kl. 11:00
*1. «Trondenesdomen» ved prostene Steinholt og Tiivola. Offer til D.N.T. og omvisning ved prost Steinholt etter gudstjenesten.
*2. [[Metodistkirka]] i Harstad ved stortingsmann Lars Ramndal og kirkesanger [[Torvald Børtnes]]. Offer til D.N.T.
*3. [[Sandtorg kirke]], [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] ved pastor [[Ola Drevvatne]] og kand. teol. [[Olav Andreas Dahle]]. Offer til D.N.T.
*4. [[Baptistkirka]] i Harstad ved skolestyrer [[Rolv Skre]] og lærer S. Hove.

Kl. 16:30: Demonstrasjonstog gjennom Harstad by med [[Harstad Ungdomskorps]] i teten.
[[Fil:D.N.T.s landsmøte 1951 - demonstrasjon i Harstad sentrum.JPG|miniatyr|Fra demonstrasjonen i Harstad sentrum.]]
Kl. 17:00: Ettermiddagsstevne på Harstad torg. Talere: Stortingsmann Lars Ramndal, feltprost Tiivola og forretningsfører Carl Simonsen.<ref>Program for D.N.T., D.N.T.U. og D.N.T.B : landsmøte på Trondarnes ved Harstad side 10.</ref>  

Søndagens gudstjenester og demonstrasjonstog med avsluttende appeller på torget fikk fin omtale i avisa Folkeviljen, der den forestående avstemning om vinmonopol ble vist særlig stor oppmerksomhet. Drammenseren Carl Simonsen ble sitert på flere av sine argumenter om hvilke farer som «polet» ville kunne føre til. Han mante arbeiderklassen til å ivareta sine interesser mot brennevinskapitalen. At exportølet var læremester i opplæringen av ungdommen til å bli vaneforbrukere av alkohol ble også fastslått av Simonsen. Feltprost Tiivola talte om edruskapsarbeidet i Finland og avsluttet med å rose Norge og nordmennene. Mange hadde samlet seg på torvet i anledning demonstrasjonene og stortingsmann Ramndals tale over «Jeg vil verge mitt land» ser vi at må ha vakt både reporteren og folket som hørte ham blant annet si: «DNT og avholdsfolket for øvrig gjør sin gjerning for å verge landet mot samfunnsfiende nr. 1; rusdrikken!»<ref>«Avholdsstevnet på Trondenes» i Folkeviljen 10. juli 1951.</ref>

== Utflukt ==
Det ble i brosjyrer og brev annonsert med tur både til Bjarkøy og Kvæfjord i løpet av landsmøtedagene. Avisa Haalogaland «reklamerte» for Kvæfjord ved å trykke et fotografi av den vakre Kvæfjordbygda med tilhørende tekst: «D.N.T. åpner sitt landsmøte på Trondenes Folkehøgskole f. k. Torsdag 5. juli tar landsmøte på utferd til Kvæfjord.»<ref>«Til Kvæfjord» i Haalogaland 30. juni 1951.</ref>  Folkehøgskolens styrer Hans Eidnes lovet landsmøtedeltagerne å få se midnattssola før de «snudde nesa heimover» og fredag 6. juli gikk turen til utsiktspunktet Nupen i Kvæfjord hvor man kan se sola dyppe seg i [[Andfjorden]] mellom Hinnøya og [[Andøya]]. Haalogaland laga en fin tekst til fotografiet tatt kl. 24:00 den 26. juli 1950, som sto på forsida.<ref>«D.N.T.s landsmøte til Nupen i morgon» i Haalogaland 4. juli 1950. </ref>  

Den planlagte turen til Bjarkøya måtte imidlertid avlyses. Det var det været som besørget, så i stedet for en båttur ble det arrangert en hyggekveld på folkehøgskolen.

== Takk ==
Formann i D.N.T. Einar Arne og generalsekretær Olav Horneland rettet stor takk til folk og styrende i [[Trondenes kommune]] og Harstad by for den velvilje, hjelp og offervilje som var lagt for dagen overfor selskapet og den sak det arbeidet for. «Gud signe folket her nord og alt det arbeid som gjøres for å skape et edruelig folk.»<ref>«Takk fra Det Norske Totalavholdsselskap» i Haalogaland 14. juli 1951. </ref>

== Kilder ==
* Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: ''DNT 125 år for Alles Vel'' Oslo 1984.
* ''Menneskevennen'' nr. 15-17 Trondheim 5. mai 1951.
* ''Program for D.N.T., D.N.T.U. og D.N.T.B.: landsmøte på Trondarnes ved Harstad''
* Klipp fra digitaliserte aviser fra Harstad i perioden juni-juli 1951.

[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Landsmøter]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Trondenes]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:1951]]