Vis kilden til Brugata 1 (Oslo)

<onlyinclude>{{thumb høyre|Brugata1-Oslo.jpg|Brugata 1 sett fra Brugata.|[[Bruker:Marthe Glad|Marthe Glad]] (2009)}}
'''[[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Bygningen har tidligere huset blant annet kinoen ''Folkekinematografen'' og ''Kafé Gunerius''. 

Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet mått gi opp driften etter nokså kort tid. 

''Folkekinematografen'' ble åpnet i [[1905]] av [[Carl Otto Severin Gladtvet]], i andre etasje. Her jobba også sønnen [[Ottar Gladtvet]] som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På [[1930-tallet|30-tallet]] rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for [[NKU]]-ere. </onlyinclude><ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], Friheten.</ref> 

I 1933 oppgis bygningen å være en "forrætningsgård", men inneholder likevel 15 leiligheter. [[Steve Stenersen|Steve (Stefanus) Stenersen]] oppgis som eier; han hadde kjøpt gården i 1924–1925, og flytta [[Stenersens Konfeksjonsfabrikk]] fra [[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]] til nummer 1. Stenersen drev omfattende produksjon, grossist- og detaljhandel med konfeksjon og trikotasjevarer.<ref>E. Hoffstad (red.):Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?, 1935</ref> Fabrikken var den første herrekonfeksjonsfabrikken i landet; den var etablert et år før [[Herkules konfeksjonsfabrikk]]. Ikke bare var firmaet først ute, de hadde også samlebånd før Henry Ford fikk det i sin bilfabrikk. Salgslokalet lå der man i 2010-åra finner 7-Eleven. Ellers i bygningen bodde det innflyttere fra hele landet: fra steder som [[Moelven]], [[Lillestrøm]], [[Kvikne]], [[Fredrikstad]], [[Porsgrunn]], [[Horten]] og [[Nittedal]]<ref>Folketellingen 1933</ref>.

I adressebok for Oslo, 1940<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39920/1/?size=full&mode=0 Adresseboka hos Digitalarkivet]</ref> finner vi at Brugata 1 var tilholdssted for en mengde bedrifter. Her hadde blant annet Sølvsberg & Nesting en filial, her lå Centrum parfymeri og Olaf Strand hadde bakerforretning. 

<onlyinclude>Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under [[Andre verdenskrig|krigen]] var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted. </onlyinclude><ref>Folketellingen 1943</ref>

I [[1958]] tok [[Frisenberg]] over leiekontrakten for Stenersens butikklokale, og fortsatte med herrekonfeksjon. Steve Stenersen døde i 1947, og hans tre barn hadde da tatt over gården. Sønnen [[Ragnar Struve Stenersen]] drev konfeksjonsfabrikken videre, etterhvert under navnet ESS Konfeksjon. I 1967 flytta fabrikken ut av gården, og [[Sentrumskontorene]] ble etablert i fabrikklokalene, som utgjorde omkring 60 % av gårdens areal. Ragnar Stenersen sto bak dette firmaet, som leide ut kontorer på korte eller langre kontrakter. I løpet av de neste åra ble også fjerde og femte etasje føyd til Sentrumskontorene, slik at man på det meste brukte 85 % av bygningen som kontorhotell. Det var 82 enkeltkontorer, der leietagerne ble betjent av et felles sentralbord. På samme tid, omkring 1970, flytta de siste leieboerne ut. Etter Ragnar Stenersens død i 1982 tok hans datter Villen Coucheron over driften på vegne av slektningene som eide gården. Gården ble solgt i 1999, og [[Olav Thon]] tok etterhvert over driften av Sentrumskontorene.

På [[1960-tallet|60-tallet]] ble ''Gunerius kafé'' i andre etasje drevet av faren til Bjørn Elvebredd sr., og der ble lapskausen som kunne kjøpes på [[Brugata_3a_(Oslo)#Teddy's_softbar|Teddy's softbar]] tilberedt.<ref>[http://www.abcnyheter.no/node/76609 Teddy's softbar er 50 år.]</ref>.
 

==Beboelse i 1910==
I 1910 var det 15 bebodde leiligheter med totalt 78 personer boende i gården. Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga, hvor det bodde seksti personer. I bakbygninga var det fire leiligheter og 18 personer. 

Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392220850/ Folketellinga 1910]</ref>

De aller fleste av beboerne var født i Norge. 40 av dem var født i [[Kristiania]], men mange av de som var født i byen bodde sammen med foreldre som var innflyttere fra andre steder i landet. Selv om brorparten av de som bodde i gården var født i Kristiania og Akershus, finner vi folk fra totalt 14 av landets 19 fylker i gården på dette tidspunktet. 
{| class="wikitable"
|-
|-
| Østfold
| Akershus
| Oslo
| Hedmark
| Oppland
| Buskerud
| Vestfold
|-
| 2
| 10
| 40
| 3
| 1
| 2
| 2
|-
| Telemark
| Aust-Agder
| Vest-Agder
| Hordaland
| Møre og Romsdal
| Sør-Trøndelag
| Troms
|-
| 1
| 1
| 1
| 1
| 2
| 1
| 1
|}<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392220850/ Folketellinga 1910]</ref>

===Familien Levin===
Den mest bereiste av familiene som bodde her i 1910 er utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref>

Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som Kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor, [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok han i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i omlag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>

==J. Olsens Magasin==
{{:J. Olsens magasin}}

== I dag ==
[[Bilde:Liberty reisebyraa i Brugata 1.jpg|Liberty reisebyrå {{Byline|Ida Tolgensbakk 2009}}|thumb]]I 2009 inneholder gårdens første etasje en filial av kioskkjeden [[7-eleven]], Sorrento bar, og i tillegg [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdenshjørner. 

Gjennom inngangen fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] kommer man inn til Sentrumskontorene, som huser et variert utvalg bedrifter og organisasjoner - blant annet kontoret til Damini House of Culture, Cubaforeningen i Norge, Internasjonal Mat og kulturfestival og Norsk vietnamesisk senter<ref>Se også artikkelen om [[Norsk-vietnamesere]].</ref>.

Lokalet som inntil 2005 inneholdt J. Olsens Magasin huser nå hovedfilialen til mobilkortbutikken ''Lebara''. Her selges kontaktkort med rimelige priser til utlandet.

==Fotnoter==
{{reflist|2}}

== Kilder ==
[[Bilde:Sorrento bar.JPG|Sorrento bar{{Byline|Ida Tolgensbakk 2010}}|thumb]]
* Kommunal folketelling 1. desember 1933, Brugata, i [[Oslo byarkiv]]
* Kommunal folketelling 1. desember 1943, Brugata, i [[Oslo byarkiv]]
* [http://www.nkp.no/historie/harald1.html Artikkelen Her kommer gutta i fra gata på NKPs nettsted], lest 23.02.10
* ABC nyheter
* Epost fra Tom Chr. Stenersen til NLI, 2013-06-28

==Eksterne lenker==

* {{kulturminne|166328}}

{{Brugata}}

[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kinoer]]
[[Kategori:Tekstil- og konfeksjonsindustri]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

{{f2}}