Vis kilden til Abborhøgda (Kongsvinger gnr. 71/88)

{{Infoboks gard
| navn = Abborhøgda
| førstnevnt =1792
| altnavn = Yöperinmäki, Abborhøiden
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 71
| bnr = 88
| type = Fredet gårdsbruk (tidligere finnetorp og [[husmannsplass]])
| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]
| utskilt= 2020
| bilde= Abborhøgda Kongsvinger gnr. 71 88 1959.jpg
| bildetekst= Abborhøgda avbildet fra vest. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1959}}
}}
{{Thumb|Varaldskogen kart A 1890.jpg|Kartutsnitt som viser finnetorpene/husmannsplassene Abborhøgda, [[Ampiansbråten under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Ampiansbråten]], [[Sørli under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Sørli]], [[Ratikken (Kongsvinger gnr. 71/78)|Ratikken]], [[Otertjernet (Kongsvinger gnr. 71/66)|Otertjernet]], [[Nordre Fløytberget under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Nordre Fløytberget]], [[Mellom-Fløytberget (Kongsvinger gnr. 71/12)|Mellom-Fløytberget]], [[Søndre Fløytberget under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Søndre Fløytberget]] og [[Kvernåsen under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Kvernåsen]]. [[Statens kartverk]] (1890).}}
{{Thumb|Abborhøgda Kongsvinger gnr. 71 88 1994.jpg|Abborhøgda i 1994|Fjellanger og Widerøe}}'''[[Abborhøgda (Kongsvinger gnr. 71/88)|Abborhøgda]]''' er et fredet gårdsanlegg på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] i [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger kommune]]. Opprinnelig var Abborthøgda et [[Skogfinner|finnetorp]] og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under matrikkelgården [[Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71)|Varaldskogen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det skogfinske navnet på plassen er Yöperinmäki. Abborhøgda ligger 0,7 km øst for [[Mellom-Fløytberget (Kongsvinger gnr. 71/12)|Mellom-Fløytberget]] og 2,2 km nord for [[Otertjernet (Kongsvinger gnr. 71/66)|Otertjernet]].

Abborhøgda ble ryddet omkring 1790 av Henrik Pedersen Kirnuinen (1756–1819) fra Viker på Varaldskogen. Henrik var gift med Lisbet Jakobsdatter av slekten Liimalaimen (omkring 1765–etter 1821). Plassen ble nevnt første gang i 1792 da deres eldste barn Peder ble døpt fra Abborhøgda. Ved folketellingen 1801 er Henrik titulert husmann og ekteparet har nå barna Peder 9 år, Kari 5 år, Lisbet 4 år og Ingeborg 1 år. Sammen med dem bor Peders søster Ingeborg 44 år og deres far Peder Henriksen 85 år som er enkemann og nyter almisser av sognet. Henrik og Lisbet fikk senere barna Anne (1805–1807) og Jakob i 1810.

Henrik Pedersen døde i 1819, og sønnen Peder Henriksen (1792–1833) tok over som husmann på Abborhøgda. Han giftet seg 1821 med Maria Eriksdatter født 1794 fra Malmberget. Sammen fikk de barna Henrik i 1821, Erik 1823, Lisbet 1825, Peder 1828 og Ole i 1832. 

Peder Henriksen døde 41 år gammel i 1833, og enken Maria Eriksdatter giftet seg i 1834 med Jakob Andersen født 1809 fra [[Nordre Svartberget under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Nordre Svartberget]]. De fikk to døtre, Marte i 1835 og Kari i 1837. Maria Eriksdatter døde 1856 og enkemannen giftet seg med enke Eli Arvesdatter (død 1890) fra Trosholmen og  ble  boende på Abborhøgda. 

Etter Maria Eriksdatter død tok eldste sønnen fra hennes første ekteskap, Henrik Pedersen, over som husmann på Abborhøgda. Han hadde i 1852 giftet seg med Olea Amundsdatter født 1826 fra Tangen. Maria og Peder fikk seks barn. I en [[Difteri|difteriepidemi]] i 1856 mistet paret Martea født 1852 og Amund født 1855. I 1863 døde Martea født 1858, Karen født 1859 og Anne født 1862 i en ny difteriepidemi. Ekteparet satt etter dette igjen med bare det yngste barnet, Peder født 31. mai 1863. 

Ved folketellingen 1865 er det tre husholdninger på Abborhøgda. I den ene finner vi Henrik, Olea og gjenlevende sønn Peder. Sammen med dem bor en dreng og to tjenestejenter på 9 og 19 år. På plassen har de sådd ½ [[Tønne (hulmål)|tønne]] bygg, 1½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter. De har hest, 4 kyr 8 sauer og 5 geiter. Tidligere brukere av Abborhøgda Jakob Andersen og Eli Arvesdatter har fremdeles tilhold på plassen nå som «Føderaadsmand» og «Føderaadskone» i egen husholdning. 

En tredje husholdning består av Henriks yngste bror Ole født 1832 og hans familie; kona Maria Amundsdatter født 1841 fra Linna samt deres to barn Martea 5 år og Amund 3 år. De står som eiere av 1 ku og 2 sauer.

Før folketellingen 1875 har Henrik Pedersen, kona Olea Amundsdatter med sønnen Peder emigrert til USA. Broren Peder Pedersen født 1828 gift med Marte Larsdatter født 1835 fra Jammerdal har fra 1854 har overtatt på Abborhøgda. De hadde tidligere vært på Trosholmen hvor de nå ble avløst av broren Ole og hans familie. Ved tellingen hadde Marte og Peder barna Lars født 1856, Maren 1859, Karen 1862, Olea 1864, Martea 1867, Peder 1872 og Lina 1874. Eldste barnet Eli født 1855 har trolig flyttet ut. På Abborhøgda har de dette året sådd ½ [[Tønne (hulmål)|tønne]] bygg, 2 tønner [[blandkorn]], ½ tønne havre og satt 6 tønner poteter. De har hest, 7 kyr, 1 kalv, 15 sauer og 1 svin, 

Det er to husholdninger på Abborhøgda i 1875 siden Jakob Andersen og Eli Arvesdatter ''"Bruger lit af Pladsen som Levebrød"''.  Sammen med dem bor Anne Maria Andersdatter født 1807 som ''"Forsørges helt af flere Opsiddere"''. Disse tre har sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn og satt 1 tønne poteter, og har 1 ku og 2 sauer. Jakob og Eli døde i henholdsvis 1880 og 1890.

Peder Pedersen døde 1884 og kona Marte i 1888, og ved folketellingen 1891 har eldste sønnen Lars Pedersen overtatt som husmann og er i tillegg sysselsatt som tømmerkjører. I 1888 hadde Lars giftet seg med Martea Johansdatter født 1860 fra [[Søndre Fløytberget under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Søndre Fløytberget]] og fikk sønnen Lauritz samme år. Sammen med dem bor Lars sin to yngste søsken Peder og Lina. På Abborhøgda oppholder det seg også to kvinner og to menn som bidrar med gårdsarbeid og ''"husgjerning"''.

Fram mot folketellingen år 1900 har barneflokken på Abborhøgda økt med Maren født 1891, Karen 1893, Pauline 1896 og Julie 1898. Her bor også som i 1891 ugifte Marie Kareliusdatter som har noe ansvar for husarbeidet.  I 1901 fikk Martea og Lars nok et barn, datteren Elida. 

Der er små forandringer på Abborhøgda fram mot folketellingen 1920. Tre av barna bor her fremdeles; Lauritz, Karen og Elida samt dattersønnen Knut Holgersen født 1915 i Kristiania.  Her har også sønnen til Erik Radikken på Søndre Fløytberget, Wilhelm, opphold under folketellingen. Lars Pedersen Abborhøiden døde i 1930 og Martea i 1944. Sønnen Lauritz tok over bruket og ble sittende hele tiden på sin fars husmannskontrakt.

Søsteren Elida Larsen giftet seg 1946 med [[Rudolf Bråten]] (1903–1993) fra Eriksbråten og bosatte seg i hennes hjem på Abborhøgda. Der stelte hun for søsknene Lauritz og Karen, begge med funksjonsnedsettelse. Elida og Rudolf Bråten forble barnløse. En tid etter Elidas død i 1980 flyttet Rudolf på aldershjem og var da en av de siste i landet med husmannsstatus. Gjennom nær 200 år har samme slekt hatt tilhold på Abborhøgda.

Abborhøgda ble utskilt fra Varaldskogen som gnr. 71/88 i 2020. Siden 2021 har [[Fortidsminneforeningen]] vært eier av Abborhøgda.