Vis kilden til Borthus (Kongsvinger gnr. 71/55)


{{Infoboks gard
| navn = Borthus
| førstnevnt =
| altnavn = Børthus
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 71
| bnr = 55
| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]
| utskilt=
| bilde= Borthus Kongsvinger gnr. 71-55 1972.jpg
| bildetekst= Borthus. {{Byline|[[Rudolf Bråten]]|1972}}
}}
[[Borthus (Kongsvinger gnr. 71/55)|Borthus]] er et småbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmannsplass]] under matrikkelgården [[Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71)|Varaldskogen]] på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ligger omkring 600 meter øst for Trosholmvika i innsjøen [[Varalden]]. Lokalt brukes navnet Borthus, mens Børthus er [[Statens kartverk|Kartverkets]] navn på eiendommen.

På disse kanter hadde Aronstorpet rugbråter, og en slik bråte kan det ha vært på Borthus. Et hus der man tørket kornet, ble på finsk kalt pørt som senere har blitt til børthus og borthus. Ved å tørke rugen ville det være lettere å frakte den til gards etterpå. Om bråten på den tiden var bebodd, er usikkert.

Plassen ble ryddet omkring 1860 av Hans Henriksen (1829–1912). Han var født på Lindberget, [[Brandval Finnskog]] og gift 1853 med Annika Samuelsdotter (1822–1903) fra Långsjöhöiden i [[Lekvattnet]], Sverige. Før familien flyttet til Borthus, hadde de hatt tilhold på [[Nordre Fløytberget under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Nordre Fløytberget]] hvor de to eldste barna var født. 

Ved folketellingen 1865 er Hans Henriksen titulert husmann med jord. Ekteparet har nå barna Karen født 1853, Henrik 1856, Syver 1858, Martin 1860 og Anne 1863. Senere i 1865 fikk de datteren Lisbet. På Borthus har de dette året sådd 3 [[Skjeppe|skjepper]] bygg og satt 2 [[Tønne (hulmål)|tønner]] poteter. Plassen kunne nå fø 3 kyr, 8 sauer og 10 geiter.

I 1875 er Hans Henriksen i tillegg til å være husmann også dagarbeider. Fire av barna bor fortsatt på Borthus hvor de dette året hadde sådd ¾ tønne [[blandkorn]] og satt 2 tønner poteter. Av husdyr har de 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

Eldste sønnen Henrik Hansen overtok på Borthus før folketellingen 1891. Hans hadde året før giftet seg Hilda Johannesdatter (1867–1951) fra [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)|Oppåskjølen]] i Brandval. De har datteren Mari født 1890. Henriks foreldre bor sammen med på Borthus hvor faren er beskjeftiget med "''Gårdsarbeide (vedhugst tærsking)''". 

I årene fram til folketellingen år 1900 fikk Hilda og Henrik flere barn: Alma 1892, Helene (Helma) 1894, Karen 1897 d. s. år, Emma i 1897 og Hans 1899. Besteforeldrene bor fortsatt på Borthus.

Fram til folketellingen 1910 har barneflokken har med Johan i 1901, Martin 1904, Karl 1906 og Alf 1910. Deres sistefødte var Einar født 1913 som døde samme år.

Moren Annika døde 1901, og enkemann Hans Henriksen er ved tellingene 1910 og 1920 "''Føderaads- og fattiglem''" på Borthus. Ved den siste tellingen bor fortsatt åtte av de ti gjenlevende barna på Borthus. Barnas foreldre er nå titulert "''Plassmand og skogsarbeide''r" og "''Plassmandskone''". Familien bruker nå Borthus som familienavn. Henrik Hansen døde i 1924 og kona Hilda Johannesdatter i 1951. 

Borthus ble etter Henriks bortgang drevet av barna med Johan Borthus som den nominelle bruker og skal også ha kjøpt plassen med litt skog. Johan var ugift og ble boende sammen med tre av sine søsken fram til sin død i 1981. Noen år tidligere hadde han fått medalje for lang og tro tjeneste i skogen. 

Ingeborg Løvtjernet født 1927 som var søsterdatter til Johan, ble bruker av Borthus etter han. Først i 1984 ble Borthus fraskilt som eget bruk. Omkring 2007 kjøpte Jon Magio født 1957 Borthus og bor her i 2026.