Vis kilden til Bybrannen i Bergen 1248

{{Thumb|Bryggen i Bergen juli 2015.JPG|Brannen i 1248 brøt ut på Bryggen - som også den gang var ei lang husrekke langs sjøen, om enn med andre bygninger. I midten ser vi tårnene på Mariakirken, som ble antent av gnistregnet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}

'''[[Bybrannen i Bergen 1248]]''' startet ved [[Bryggen]] i [[Bergen]] sentrum, og spredte seg i begge retninger langs sjøen. Mens de fleste [[bybranner]] i [[middelalderen]] bare er kjent gjennom kortfatta omtale og eventuelt [[Arkeologi|arkeologiske]] funn, vet vi mer om denne. Årsaken er at kong [[Håkon IV Håkonsson]] var i byen, slik at den dramatiske hendelsen fikk plass i [[Håkon Håkonssons saga]]. [[Sagalitteratur|Sagalitteraturen]] er en komplisert kildetype, men når det gjelder hendelser som dette kan vi anta at sagaen er nokså etterrettelig. Den har en realistisk beskrivelse av brannen og slukningsarbeidet. Det finnes også en mer kortfatta beskrivelse fra kronikøren [[Matheus Parisiensis]]. 

Brannen brøt ut fjorten netter før [[jonsok]], som vi i dag gjerne kaller Sankthans, det vil si omkring den 9. eller 10. juni. Den starta i en gård på Bryggen kalt Straumen. Det var veldig tørt, så brannen spredte seg raskt og omfatta etter hvert hele strekningen fra [[Sandbru (Bergen)|Sandbru]] til [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]]. Det ble en voldsom varmeutvikling, slik at slokkingsarbeidet flere steder måtte innstilles. [[Bergenhus festning]] lå fem bueskudd unna, men ble allikevel antent av gnistene – hvor lang måleenheten bueskudd eller pilskudd egentlig var er noe uklart, men det var altså en omfattende brann.  

Kongen ble selv involvert i slokkingsarbeidet. Sagaen forteller at han ble varsla, kledde på seg og kalte sammen sine menn. Hele [[Hird|hirden]] ble sendt ut, og kirkeklokkene ringte for å kalle inn borgerne. De brukte de midler de hadde til rådighet. Vann ble kasta på flammene, men i overtente bygninger hjelper det lite med vannbøtter. Mer effektivt var nok våte seil. Disse ble lagt over brannen for å kvele den. Det ble også revet en del hus for å skape branngater. Forsøkene på å redde [[Peterskirken (Bergen)|Peterskirken]] måtte oppgis. Da tårnet i [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]] tok fyr forsøkte man også å slokke der, men måtte igjen gi opp. Da [[Sverresborg festning]] ble antent ble det gjort stor innsats der, og mange omkom da de ikke kom seg ut i tide. Sandbru ble til slutt den siste muligheten til å stoppe brannen før den spredde seg til [[Kongsgården (Bergen)|Kongsgården]], [[Bispegården (Bergen)|Bispegården]] og kirkene på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. Det ble lånt inn store kjeler fra skip på Vågen, og disse ble fylt med vann. Dette hjalp, og de klarte å stagge brannen og hindre videre spredning.  

Kongens personlige innsats og mot framheves naturlig nok i sagaen – dette er nok den del av historia man må være mest skeptisk til. En annen som er nevnt ved navn er [[Torgils Skardasson]], en islending i kongens følge. Han skal ha utvist spesielt stort mot; igjen er det greit å være litt forsiktig med kildebruken, ettersom han var nevø av sagaens forfatter, [[Sturla Tordsson]].  

Som nevnt ble det revet flere hus under brannen. Dette var en vanlig metode, og borgerne hadde tilgang til såkalte brannhaker som kunne brukes til dette. Det ser ut til at det er i etterkant av denne brannen at Bergen fikk noen gater som var bredere enn andre, kalt [[Allmenning (byplanlegging)|allmenninger]] - et ord som fortsatt brukes i flere gatenavn i byen. I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276 er det et krav om slike allmenninger i Bergen, og de skulle være åtte alen, drøyt fire meter, brede. I en så ekstrem brann som dette hjelper ikke nødvendigvis det, men mindre branner kunne hindres i å utvikle seg til katastrofale bybranner. Dette er et av de første tilfellene i norsk historie hvor vi såpass tydelig kan koble en katastrofe til påfølgende lovendringer; trolig kan også tidligere branner ha ført til liknende tiltak, uten at vi har god nok dokumentasjon på det. 

Det er funnet arkeologiske spor etter brannen i form av et brannlag som kan dateres til 1248. Blant annet er det funnet et skipsvrak med brannskader, som trolig lå fortøyd ved Bryggen under denne brannen. Det er også funnet rester av et av husene på Bryggen som gikk med i 1248. For øvrig er mange arkeologiske funn i Bergen datert til perioden 1198–1248, fordi de er funnet mellom lagene fra [[Bybrannen i Bergen 1198|bybrannen i 1198]] og brannen i 1248.<ref>Jf. ''Under jorden'': Register.</ref>