Vis kilden til Erik Bern (1920–1944)

<onlyinclude>{{thumb|Erik Bern 01.jpg|Erik Bern.}}
'''[[Erik Bern (1920–1944)|Erik Bern]]''' (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var [[Hjemmefronten|motstandsmann]] tilknyttet [[Special Intelligence Service]] (SIS) og [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. 

Han var sønn av lektor [[Erik Bern (1892–1958)|Erik Bern]] og hustru [[Margreth Alise Bern (1897–1983)|Margeth Alise Bern]], og vokste opp på [[Hamar]]. Han tok engelsk-artium ved [[Hamar katedralskole]] i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved [[Norges Tekniske Høyskole]], og var derfor læring på et radioverksted. 

Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til [[Sverige]] og så videre til [[England]]. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved [[Vangsåsen]] ved Hamar i 1943.</onlyinclude>

Etter endt oppdrag i Hamarområdet ble han i februar 1944 sendt til [[Jeløy]] ved [[Moss]], hvor han skulle rapportere om skipstrafikk på [[Oslofjorden]]. Han samarbeidet med radiotelegrafist Edvardsen og hans kone. De oppdaget at senderen var peilet inn av tyskerne, og meldte fra om dette til London. Ordren derfra var å holde senderen i gang. Edvardsen døde i juli 1944, men hans kone fortsatte som sikringsvakt mens Bern sendte. De flyttet også senderen fra [[Kippernes fyr]] til [[Son]] på den andre siden av Mossesundet, der de sendte fra flere forskjellige steder i området. 

Den 21. juli 1944 sto senderen i [[Sånerskogen]] i [[Våler kommune i Østfold]], ikke langt fra [[Såner kirke]], og Bern og fru Edvardsen var på vei til den da de ble overrasket av omkring tretti tyskere. Bern ropte til fru Edvardsen at hun måtte komme seg vekk, og åpnet ild mot tyskerne. Fru Edvardsen ble truffet i ryggen og alvorlig såret. Hun havnet etter sykehusopphold på [[Grini fangeleir|Grini]], der hun satt til [[frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Bern ble truffet av en salve fra en maskinpistol. Hans dødsdato er registrert som den 22. juli, men det er usikkert hvor lenge han faktisk levde etter å ha blitt skutt.

Han ble kremert, og tyskerne forsøkte å få utlevert urnen. Det fikk de ikke, og etter krigens slutt ble hans aske bisatt på Hamar med militære æresbevisninger. Han mottok posthumt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og den britiske Distinguished Service Medal. I [[Sånerskogen]] er det reist en minnestøtte på stedet hvor han falt, kalt [[Bernstøtten]].