Vis kilden til Femoen søndre (Kongsvinger gnr. 149/9)

{{Infoboks gard
| navn  = Femoen søndre
| altnavn  = Finnmoen
| førstnevnt  = Før 1750
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1827
| gnr  = 
| bnr  = 149/9
| type  =  Gardpart (tidl. finnetorp og [[husmannsplass]])
| bilde = Femoen søndre Brandval Finnskog 1959.jpg
| bildetekst  = Søndre Femoen 1959. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]}} 
}}
{{thumb|Femoen Brandval Finnskog kart 1805.jpg|Femoen nordre og søndre på kart fra 1805. (Møkeren i sørøst). [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}

'''[[Femoen søndre (Kongsvinger gnr. 149/9)|Femoen søndre]]''' er et tidligere finnetorp og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Jammerdal skolekrets.  

Femoen søndre ligger 500 m øst for Røgdenvegen og med tilkomst fra vegen til Dragonmoen.  

Femoen er nevnt alt på 1600-tallet og ble delt i to plasser tidlig på 1700-tallet. To brødre overtok hver sin plass. Plassene er avmerket på kart fra 1805. Mathis Mathisen overtok Søndre Femoen, og plassen var brukt av familien også de to neste generasjonene. Men ved tellingen 1801 hadde det kommet nye folk, og Erik Jakobsen står som husmann. 

Hans sønn, Jakob Eriksen får utskilt Femoen og blir selveier i 1827. [[Femoen nordre (Kongsvinger gnr. 149/10)|Nordre Femoen]] blir utskilt og solgt i 1862. Ved tellingen 1865 har sønnen Henrik Jakobsen overtatt, men han selger i 1870 og plassen får da Lars Larsen som ny eier.

Søndre Femoen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 3 kyr, 3 sauer og 4 geiter. Det ble satt 6 tønner poteter mens avlingen besto av [[blandkorn|blandkorn]] og havre og litt rug og bygg. I 1875 hadde plassen 3 kyr, 6 sauer og 6 geiter. Det ble i 1875 satt 2 [[tønne (hulmål)|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, blandkorn og havre, samt frø.

År 1900 har sønnen Laurits Larsen overtatt som gardbruker, og han drifter også plassen i 1910. Først overtar sønnen Ivar, deretter sønnen Laurits som står som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|9
|Fæmoen
|0 mark  78 øre  
|Lauritz  L. Fæmoen
|}