Vis kilden til Gabriel Peter Meisterlin (1799–1855)

'''[[Gabriel Peter Meisterlin (1799–1855)|Gabriel Peter Meisterlin]]''' (født [[1799]], død [[1855]]) kom til [[Trondheim]] da hans bror Wilhelm døde her som ung i 1818, bare 29 år gammel. Broren hadde startet et foretak i manufakturbransjen. Gabriel giftet seg med sin brors enke og fortsatte virksomheten, og det er han som utvidet dette til og bli et stort handelshus da han etter storbrannen i 1841 flyttet sin forretning til [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 52, en eiendom som hadde tilhørt grosserer Hans Wensell og i senere tid kjent som Nordenfjeldske Dampskibsselskap sin gård. De utvidet da virksomheten og drev stort både i engros og utsalg. G.P. Meisterlin ble da reder med skipene Ventus (1841) Venskapet (bygd i Hommelvik 1846) og Emanuel (1849) 

Andre ting som kan nevnes om Gabriel Peter Meisterlin er at han i 1825 eide et handelssted i [[Vest-Finnmark]] nær et sted som het Brevik. Dette la han ut til salg i desember 1825. Han eide også [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 30 der det ble drevet et brenneri. (Der senere [[Dampkjøkkenet (Trondheim)|Dampkjøkkenet]] og Bøndernes Hus kom). Han var kasserer i «Den musicalske Forening» i 1832. Han hadde et eget ølbryggeri som er nevnt i nov. 1835. Han benevnes som Bygningsforstander (off.stilling) i 1837 og i denne egenskap foreslo han og bygge en lossekai utfor Ravnkloa. Han nevnes fortsatt som Bygningsforstander i 1840. I januar 1840 ble han utnevnt av kongen til Rittmester og sjef for Borgergarden hvorfra han var konstituert i 1839. Han satt i ligningsnemnda i 1845. Han ble utnevnt som medlem i børskomiteen i 1852 og han var politisk aktiv da han mottok stemmer til formannskap og representantskap i perioden 1849-1853. Han var formann i Handelsforeningen i 1851-52. 

Han hadde to sønner Carl Bernhard Meisterlin og Wilhelm Meisterlin som også gjør seg bemerket og viderefører farens virksomhet. Avslutningsvis nevnes en sak for høyesterett i 1862 der firmaet G.P. Meisterlin og dets datterforetak Meisterlin & Co. av byens bakerlaug er stevnet for ikke og ha rent mel i posen da de innleide to bakermestere med borgerbrev for og utføre sin profesjon hos dem uten egen risiko og regning. Dette var i strid med Håndverkslovgivningen. De forsøkte altså og stifte et bakeri men det gikk ikke særlig bra. På denne tiden var sønnen, konsul Carl Bernhard Meisterlin leder for firmaet. Han hadde en gård på Brattøra.