Vis kilden til Grünings løkke

{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot [[Det kongelige slott]]|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}}
{{thumb|Grünings løkke i Oslo ca 1870 OB.NW4684.jpg|Deler av Grünings løkke sett mot universitetsbygningen i 1870-årene|Oslo Museum}}
{{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}}
{{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}}
'''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]].

Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. Hagen var anlagt i hollandsk stil med mange tulipan- og svibelbed og sirlig klippede hekker, som senere eiere holdt i hevd.

Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Ove Holgersen Vind]] og [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.

Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget, kjent som [[Huseiertomten]], og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. 

Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter.

Hovedhuset lå der hvor hjørnet av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] og [[Stortingsgata]] er i dag. Hovedhuset og eiendommen hadde opprinnelig adkomst fra den daværende sentrumsbebyggelsen over dagens [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|losjebygningen for frimurerne]]. 

Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.