Vis kilden til Høyhus

{{thumb|Plaza hotell Oslo 2012.jpg|Oslo Plaza Hotel er med sine 37 etasjer og 117 meter Norges høyeste høyhus.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Høyhus]]''' er i Norge gjerne definert som en bygning på minst 12 etasjer og/eller minst 35 meters høyde, der minst halvparten av høyden består av beboelige etasjer – om de faktisk er bebodd eller om det er næringslokaler spiller ingen rolle – med høyde på minst to meter. Det høyeste i Norge er [[Oslo Plaza Hotel]], som har 37 etasjer og en høyde på 117 meter. [[Nexanstårnet]] i [[Halden]] er med 120 meter høyere, men dette er et tårn uten beboelige etasjer annet enn helt på toppen.

Høyden regnes fra bakkenivå ved hovedinngangen opp til den arkitektoniske toppen av bygningen. Antenner eller spir regnes bare med dersom de er en integrert del av bygningen, mens f.eks. et heisrom eller ventilasjonsrom på taket alltid regnes som en del av selve bygningen. Det er ikke nødvendig at hele bygget når minstehøyden, så lenge deler av det oppfyller alle krav. Eksempler på dette er [[Oslo rådhus]] som har to høye tårn med funksjonelle etasjer, og [[Folketeaterbygningen]] som framstår som langt lavere ut mot [[Storgata (Oslo)|Storgata]].

De fleste norske høyhus finnes i byene [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Stavanger]] og [[Drammen]]. I Oslo er det over 140 høyhus. De fleste er fra 1950- til 1970-åra, men det er også en del senere eksempler, som Oslo Plaza Hotel og [[Barcode (Oslo)|Barcode]]. Bygging av høyhus er omstridt i Norge. Tilsynelatende er det en veldig god arealutnyttelse, fordi man fyller en forholdsvis liten tomt med mange etasjer. Men blant annet arkitekt [[Niels Torp (f. 1940)|Niels Torp]] har påpekt at de egentlig er lite arealeffektive, fordi så mye plass går med til heissjakter, ventilasjon, rømningsveier, bærende konstruksjoner og annet. Bruksarealet blir derfor langt mindre enn det kan se ut til fra utsida. Det er også mange som er skeptiske til hva høyhus gjør med byens uttrykk og det at de kaster store skygger over området rundt seg. I Barcode ble det også problemer med at bygningene nærmest skapte vindtunneler. 

Andre land har andre definisjoner på høyhus. I Tyskland setter man grensa så lavt som 23 meter, basert på at dette er lengden på de lengste vanlige stigene brannvesenet har til rådighet. I Japan og Kina, derimot, setter man minstehøyden til hele 100 meter.