Vis kilden til Hageby

{{thumb|Arctanderbyen.jpg|Arctanderbyen i Oslo, oppført 1910–11, var Norges første hageby.|Mahlum (2008)}}
En '''[[hageby]]''' er et boligområde sammensatt av lave hus med hager, anlagt slik at man strøket blir mest mulig selvstendig ved at behovene for butikker og tjenester besørges i nærområdet og med innbyggertall begrensa oppad til omkring 30&nbsp;000. Når de vokste ut over dette skulle det grunnlegges nye hagebyer som drabanter til den opprinnelige. 


Det var den britiske byutviklingsteoretikeren Ebenezer Howard som lanserte begrepet ''garden city'' i to bøker utgitt i 1898 og 1902. Howards forbilde var Bournville fra 1895, oppført av sjokoladefabrikkantene, de idealistiske kvekerbrødrene Cadbury som for sine ansatte i Birmingham. I sentrum av Bournville Village sto Ruskin Hall, oppkalt etter kunsthistorikeren og den sosiale reformatoren John Ruskin (1819–1900), og bygningen var landsbyens sosiale og kulturelle senter hvor det også ble gitt undervisning i kunst og håndverk. Byen med rundt 25&nbsp;000 innbyggere ble i 2003 kåret til et av de beste stedene å bo i Storbritannia. Letchworth Garden City i Hertfordshire, nord for London, ble i 1903 den første hagebyen som ble anlagt etter Howards konsept.

Hagebyidéen fenget i en tid hvor industrialiseringa hadde ført til voldsom fortetting og forslumming, med dårlig levestandard og helseproblemer for innbyggerne. I Norge prøvde man først ut konseptet i 1910–1911, da [[Arctanderbyen]] ble anlagt. Siden fulgte en rekke hagebyer i Oslo, fram til [[Ulsrud hageby]] ble grunnlagt som den siste i 1945. De norske hagebyene ble aldri mer enn boligstrøk inspirert av de engelske hagebyene; de ble aldri selvstendige strøk og vokste heller ikke slik at det kom avleggere i form av nye hagebyer som drabanter til de opprinnelige.

Konseptet ble heller ikke i andre land fullført i så stor grad som Howard hadde sett for seg. Det viste seg å være helt umulig å styre utviklinga i så sterkt grad som man måtte gjort for å lykkes med å skape en hageby etter hans mønster. Likevel tilførte hagebyene viktige elementer til senere byplanlegging, ikke minst kunnskap om viktigheten ved å innlemme åpne rom og grøntarealer i drabantbyene.