Vis kilden til Hamar bispegård

{{thumb|Hamar bispegård 260314.jpg|Hamar bispegård sett fra Folkestads gate.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Hamar bispegård]]''' er en stor [[Sveitserstil|sveitservilla]] med et mindre tilbygg, oppført i 1887–1888 på grunn utskilt fra [[Sagatun folkehøgskole]]. Adressen er [[Folkestads gate (Hamar)|Folkestads gate]] 52 i Hamar. Entreprenør var [[Erik Olsen (1831–1918)|Erik Olsen]] (1831–1918), far til arkitekten [[Ole Sverre]]. Det antas at sønnen tok del i utformingen av tegningene.

Under reformasjonen ble det opprinnelige [[Hamar bispedømme]] avviklet, og ble gjenopprettet først etter at Hamar igjen hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1864. I 1888 kunne så biskop [[Arnoldus Hille (1829–1919)|Arnoldus Hille]] flytte inn i bispegården med sin familie, og ble etterfulgt av [[Christen Brun (1846–1917)|Christen Brun]] (1846–1917) i 1906. Ettersom [[Opplysningsvesenets fond]] ikke hadde villet kjøpe bispegården av Hille, ble ny eier i stedet lensmann Fredrik Skavlan. Biskopen hadde riktignok kontorplass i bygningen, men hadde under hele sin embetsperiode bolig annetsteds.

[[Otto Jensen (1856–1918)|Otto Jensen]] (1856–1918), som hadde vært kirke- og undervisningsminister da Staten besluttet å ikke kjøpe bispegården, ble selv utnevnt til biskop i Hamar bispedømme i 1916. Som ved en skjebnens ironi havnet han dermed som leietaker i 2. etasje i en forretningsgård i [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]]. Først i 1919 kjøpte Opplysningsvesenets fond eiendommen tilbake, og den inneholdt både bolig og kontorer helt til [[Georg Hille (1923–2023)|Georg Hille]] (1923–2023) flyttet til ny tjenestebolig i [[Olav Myntmesters gate]] i 1989. Etter hvert skulle bispegården få betegnelsen ''bispedømmesenter'', som nok er mer i pakt med tiden.