Vis kilden til Hans Christian Aas (1867–1929)

'''[[Hans Christian Aas (1867–1929)|Hans Christian Hansen Aas]]''', opprinnelig ''Svartaas'', (født 19. september 1867 på [[Stubberud (Nordlia)|Stubberud]] i [[Østre Toten]], død 6. mars 1929 i [[Øvre Eiker]]) var lærer.

Han var sønn av Hans Johan Hansen Stubberud og Olava Pedersdatter f. Svartaas. Faren var utdannet [[buntmaker]] på [[Gjøvik]], og familien flyttet etter noen år til [[Ringebu kommune|Ringebu]] hvor faren drev en buntmaker- og skredderforretning.

Hans Christian Aas var usedvanlig skoleflink og gikk på en privatskole i bygda. Ved konfirmasjonen i [[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] sto han øverst på kirkegulvet av 50 gutter. Hans Christian begynte så på [[amtsskole]]n i [[Vågå kommune|Vågå]] hvor han kom i nær kontakt med to betydningsfulle personer, nemlig amtsskolebestyrer [[Anders Stokkeland]] og dr. [[Georg Sauerwein]]. Sistnevnte rådet Hans Christian til å begynne på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal, noe han senere gjorde. Samtidig ble han målmann.

Hans Christian Aas dro så tilbake til [[Toten]] og gikk på [[Toten folkehøgskole|Toten Amts- og Middelskole]]. Han stiftet samtidig 6 avholdsforeninger, deltok aktivt i kristelig ungdomsarbeid og var korrespondent for tidsskriftet «Samhold».

Aas ble deretter opptatt på [[Hamar Seminarium]] og gikk ut i 1890. Han var så lærer ved en privat amtsskole på Toten samtidig som han leste latin og gresk hos presten [[Michael Blegen]]. Deretter ble Aas lærer i [[Fjellvoll skole|Fjellvoll krets]] i [[Kolbu herred|Kolbu]] i sju år. Så gikk reisen til [[Aremark kommune|Aremark]], hvor han var lærer en tid samtidig som han tok middelskoleeksamen ved Hauges Minde. I [[Aremark kirke]] spilte han noen ganger orgel ved søndags-gudstjenesten.  Aas ble så lærer ved Askim private Middelskole, så Hortens Middelskole og ett år ved Tvedestrand Middelskole. Ett vintersemester var han førstelærer ved Borregaard Bruksskole.

Hans Christian Aas higet hele livet etter lærdom. Han tok kurser i gymnastikk, sang, musikk, sløyd (to i [[København]]), hagebruk, ett museumskurs i [[Bergen]] og fire universitetskurs i [[Oslo]].

To år arbeidet Aas som vikar ved folkeskoler i Oslo, og derpå var han tre år lærer i [[Langesund]]. Samtidig redigerte han tre blader, «Langesund», «Freidig ungdom» («Vårsol»), «For ethvert hjem». Noen år senere utga han boken «En nutidsprofet». I Langesund giftet han seg med sin tremenning lærerinne [[Oleanne Laeskogen]] (1864-1940) som også var fra Toten. De giftet seg i garnisonskirken i [[Stavern]]. Det unge paret overtok husmor- og husfarstillingen ved Orkerød barnehjem hvor de var ett år.

I 1906 ble Hans Christian Aas ansatt som middelskolelærer ved [[Ekers middelskole]] i Haugsund ([[Hokksund]]). Aas var genuint opptatt av sin lærergjerning og arbeidet hele livet for folkeopplysning og alles rett til utdannelse, uavhengig av hvilken klasse man tilhørte. 

Hans Christian og Oleanne kjøpte i 1911 småbruket [[Kantum (Øvre Eiker)|Kantum]] ved Hokksund på Øvre Eiker, og Oleanne ble husmor. Første barnet [[Hjørdis Adler Aas|Hjørdis]] ble født i 1906, og andre barnet [[Oddvar Aas (1910-89)|Oddvar]] ble født i i 1910. Hjørdis Aas Adler ble billed- og tekstilkunstner, og Oddvar Aas ble journalist, pressemann og diplomat.

Hans Christian og Oleanne var kunnskapsrike og kulturelt interesserte mennesker. De hadde en stor boksamling, og Kantum ble et samlingssted for likesinnede. Gården var selvforsynt med egg, grønnsaker og frukt. Man dyrket til og med tomater og asparges, noe som var uvanlig på den tiden.

En bitter lærerstrid, som begynte med en bagatell, utviklet seg imidlertid slik at den endte i Departementet. Aas ble, som følge av dette, «førtidspensjonert». Han fikk en beskjeden pensjon, men fortsatte sin lærergjerning med forskjellige vikariater på [[Østlandet]].

Ekteparet bodde på Kantum livet ut. Hans Christian Aas døde 6. mars 1929 og er gravlagt på [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirkegård]] på Øvre Eiker.