Vis kilden til Harald Magnus Strand

{{thumb|Lars Ulvins smie 94710.jpg|Lengst til høyre på bildet står Harald Strand ved fjørhammeren på Lars Ulvins verksted.|Ukjent|1920–1925}}
'''[[Harald Magnus Strand]]''' (født [[23. juni]] [[1893]] på [[Tangen (Stange)|Tangen]] i [[Stange kommune]], død [[29. januar]] [[1996]] samme sted) var skysskar, smed og jernbanearbeider. Han var også en ivrig jeger og fisker, og ble æresmedlem i [[Stange jeger- og fiskerforening]]. 

Han var sønn av husmann Martin Monsen (f. 1872) og Marthe Mikkelsdotter (f. 1875), og ble født på [[Malerstuen under Vassåsen (Stange gnr. 145)|Målerstuggua]] under [[Vassåsen (Stange gnr. 145/1)|Vassåsen]]. Han ble døpt i [[Tangen kirke (Stange)|Tangen kirke]] den 23. juli 1893. Harald Martinsen, som han opprinnelig het, var en eldste i en søskenflokk på åtte. Navnet Strand fikk han rundt den tida han skulle begynne på skolen, da flytta familien til [[Korsødegårdstranda]]. Faren ble da gårdsarbeider på [[Korsødegården (Tangen)|Korsødegården]]. Vi finner familien der i [[folketellinga 1900]]. Harald er, i hvert fall i den digitale utgaven, oppgitt med fødelsåret 1873, men ettersom foreldrene var født 1872 og 1875 er dette åpenbart en skrive- eller avskriftsfeil. To yngre brødre, Aksel (f. 1896) og Ole (f. 1898) bodde også på plassen. De bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]] - igjen er det noe galt med Haralds fødselsår, for nå er datoen riktig, men det står at han er født i 1894. Kirkeboka for [[Tangen sokn]] i [[Stange prestegjeld]] bekrefter at det er 1893 som er riktig år. Aksel og Ole er også med på lista, som nå har blitt utvida med søsknene Hjalmar (f. 1900) og Einar (f. 1904). 

3. mai 1908 ble Harald Strand konfirmert i Tangen kirke. Det hadde visst ikke vært helt enkelt med konfirmasjonsforberedelsene, for han fikk laveste karakter, «Næsten godt». Så fort konfirmasjonen var overstått var det på tide for den snart femten år gamle gutten å komme seg i arbeid. Han gikk til [[Halvorsens Landhandleri (Tangen)|Halvorsens Landhandleri]], hvor han fikk jobb som skyssgutt. Butikken holdt hest og kjerre, og den ble brukt både til å levere varer og til å frakte folk som kom med toget til bygda. En av passasjerene han frakta flere ganger var kammerherre Egeberg, som eide mye skog på Tangen. Når kammerherren skulle inspisere skogen kjørte Harald i gangfart langs vegen, slik at det var lett å få skyss videre når som helst i løpet av inspeksjonen. Dette tjente han 25 øre i driks på, hvilket ikke var noen dårlig sum for en ung gutt. Han sto også for skyss for både lege og jordmor, og måtte ofte langt av sted til alle døgnets tider.

Etter en tid som skyssgutt begynte Harald Strand i lære som smed hos [[Lars Ulvin]]. I folketellinga 1910 er han ført som smeddreng, så han må ha begynt i lære før tellinga ble nedskrevet. Han jobba der ei tid; omkring 1920–1925 er det tatt et bilde som viser blant annet Harald Strand i verkstedet til Lars Ulvin. Da Lars Ulvin døde fikk Harald Strand tilbud om å ta over verkstedet, men han valgte å slutte.

I helgene hadde han ekstrajobb med å spille trekkspill til dans på [[Arbeidern (Tangen)|Arbeidern]]. Det var ikke noen grei jobb, for det var mye slåssing. Enkelte ganger var det bare å pakke bort trekkspillet, for slåsskjempene trengte ikke akkompagnement. Det var på denne tida at han traff Anna Matiassen (1896–1993) fra [[Nordli (Stange)|Nordli]] i Stange, som han ble gift med i 1914. I oppføringa av konfirmasjonen hans i kirkeboka er det ført inn at han den 29. mai 1914 meldte seg ut av [[Den norske kirke|Statskirken]], noe som vel skjedde i forbindelse med at han skulle gifte seg. Foreldrene hennes hjalp dem å etablere seg. De reiste på bryllupsreise til [[Oslo|Kristiania]], der de besøkte den store [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillinga på Frogner]]. Det ble et langt ekteskap. Anna døde bare to uker før Harald Strand fylte hundre år, etter at de hadde levd sammen i 79 år.

Etter å ha slutta på smia begynte Strand å jobbe for jernbanen. Han deltok blant annet som borsmed under vegbygging til [[Fløtbakken (Stange)|Fløtbakken]], hvor det bare hadde gått kløvveg. Etter en tid som sesongarbeider og ekstrakar fikk han fast ansettelse, og han ble på jernbanen til han gikk av med pensjon. Den første arbeidsoppgaven etter at han fikk fast jobb var å reparere ovner på stasjonene, hele veien fra [[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]] til [[Koppand stasjon|Koppang]]. 

Selv om han hadde hardt arbeid, hadde Harald Strand også krefter til å være en aktiv jeger, fisker og friluftsmann. Den dårlige båten han hadde ei tid var berykta, og han sa at det måtte tre mann til for å bruke den: En til å ro, en til å øse og en til å rope om hjelp. Sammen med naboen Karl Lundquist lagde han ei steinbu ved [[Hamnesodden]], og de to fiska i alle vann og bekker som var i området. Som hundreåring kunne Harald Strand fortelle at han fortsatt gikk ned til båten og strøk over den; det satt mye gode minner der. Han kunne også fortelle at jakta som regel var ulovlig. Han jakta fugl og hare sammen med Karl Lundquist, som hadde ei god jaktbikkje. En gang ble de overraska av eieren i Egebergskogen, men stort sett gikk det bra selv om de så litt stort på det med jakttider og denslags. [[Stange jeger- og fiskerforening]] utnevnte Harald Strand til æresmedlem mot slutten av livet.

Etter å ha gått av med pensjon klarte han ikke å slutte å jobbe. Han hjalp blant annet folk med å hogge ved, stelte hager og lignende. Selv som hundreåring var han sprek, og godt oppi nittiåra gikk han fortsatt på lange jaktturer. Harald og Anna Strand hadde et godt forhold til barn og barnebarn, så de hadde ofte besøk på sine eldre dager. Han stilte opp til et intervju i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]'' i forbindelse med sin hundreårsdag, og da han etter tre timer ble spurt om han var sliten svarte han at «Da søv je så mye bære, men kom at i mårra, så skar vi juge mer». 

Harald Strand var 102 år gammel da han sovna inn den 29. januar 1996. Han ble gravlagt sammen med sin kone på [[Tangen kirkegård]].