Vis kilden til Haug (Bærum gnr 46)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Haug
| bilde         = Haug Vestre Bærum.jpg
| bildetekst    = {{byline|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]|1969}}
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| utskilt       = 
| sted          = 
| sokn          = [[Tanum sogn (Bærum)|Tanum]]
| kommune       = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke         = [[Akershus]]
| gnr           = 46
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}

'''[[Haug (Bærum gnr 46)|Haug]]''' (gnr 46) er en [[matrikkelgård]] i [[Vestre Bærum]]. Haug var en [[fullgård]] som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under [[Svartedauden]]. Den ble senere [[krongods]] og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i [[Sandvikselva (Bærum)|Sandvikselva]]. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. [[Haugsvollen (Bærum)|Haugsvollen]], uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.

Den gamle kirkeveien fra [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] til [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot. 

Gården er utparsellert til boliger.