Vis kilden til Heggedal

<onlyinclude>{{thumb|H 5 Heggedal 001673.jpg|Heggedal sentrum fotografert rett etter andre verdenskrig. Foto fra Asker bibliotek.|Ukjent}}</onlyinclude>
{{thumb|1452 Fra Heggedal - no-nb digifoto 20150817 00014 bldsa PK22002b.jpg|Heggedal stasjon.|Carl Normann|1922}}
<onlyinclude>'''[[Heggedal]]''' er et tettsted i [[Asker kommune]]. Gården [[Heggedal hovedgård|Heggedal]] («hovedgården») og [[Heggedal stasjon|stasjonen]] er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot [[Askerbørskogen]], mot den tidligere kommune-/fylkesgrensen i sør og over mot [[Vollen (Asker)|Vollen]] og [[Gullhella (Asker)|Gullhella]] i øst og nord. 

[[Gjellumvannet]] danner et topografisk sentrum. [[Heggedal skole]] beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til [[Gjellum (Asker)|Gjellum]]. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården [[Gjellum (gård i Asker)|Gjellum]], har festet seg spesielt i navnet på vannet, i [[Gjellum idrettspark]] og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. [[Gui-platået]] trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum. 

[[Skitthegga]] har sitt utspring i [[Heggsjø (Asker)|Heggsjø]] i [[Kjekstadmarka]] og danner meandersvinger ved [[Underland (Asker)|Underland]] før den ved [[Åmotbrua (Asker)|Åmotbrua]] i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i [[Kistefossdammen]]. [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] danner [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]] før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. [[Drammenbanen|Jernbanen]] mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]] ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto [[Heggedal stasjon]] klar.</onlyinclude>

Kraften fra fossene og gode transportmuligheter gav grunnlag for en kraftig industrireising på tangen mellom Skitthegga og Kistefossdammen: [[Christiania Tændstikfabrik]] 1874, [[Sætre Kjæksfabrik|a/s Sætre Kjæksfabrik]] 1883, [[Sylvan Trævarefabrik]] (Heggedal Fabriker) 1894, [[Heggedal Trævarefabrik]] 1901, [[Viking Gummivarefabrik|a/s Viking Gummivarefabrik]] 1906, [[Heggedal Uldvarefabriker]] 1921. Heggedal ble et industristrøk som gjorde innbyggerne til vel så mye heggedølinger som askerbøringer. I 1901 ble «[[Friheim (Asker)|Friheim]]» – arbeidernes fagpolitiske samlingssted – reist like ved kapellet. Det ble revet i 1985 og gjenreist på [[Vikingjordet (Asker)|Vikingjordet]] i 1993. I 1937 ble [[Herman Stordalen]] fra Heggedal valgt til ordfører i Asker som den første og eneste arbeiderpartiordfører i bygda.

[[Heggedalsveien (Asker)|Nyveien]], som går i sving opp mot Askerbørskogen, kom først omkring 1900. Før den tid måtte man slite seg både ned og opp «Kleiva» med stein ned fra steinbruddene og råstoff opp til kjeksfabrikken.

[[Hovedgården skole]], [[Heggedal idrettshall]] og [[Heggedal kirke]] ligger sentralt. Heggedal hovedgård oppe i bakken er restaurert og brukes til selskaps- og forsamlingslokale. Sentrumsbygningen i rød teglstein – innviet 1985 – rommer dagligvareforretning med postkontor, bibliotekfilial, lege/tannlegesenter, helsestasjon og eldresenter. Litt utenfor selve sentrum har [[Heggedal Bakeri]] – senere med «[[Den glade baker]]» – holdt til siden 1931. Heggedal sentrum har til tross for stolte tradisjoner ikke gjennomgått den samme fornyelsen som andre handlestrøk i Asker, men [[Tandberg Eiendom]] og Asker kommune har planer om en tidsmessig utbygging. Den gamle industribygningen fra 1917 er overtatt av Tandberg Eiendom og gir plass til mange kulturaktiviteter. Den blir nå kalt «Kulturfabrikken». Det er store planer om videre utbygging. Tanken er å gjøre Heggedal til en «kulturby» i Asker.

I løpet av 1980- og 1990-årene ble [[Heggedalsmarka]] i sør bygd ut med rekkehus. Vikingjordet og noe senere [[Åmotlia (Asker)|Åmotlia]] og [[Haugenlia (Asker)|Haugenlia]] har fått blokker. [[Sætreskråningen (Asker)|Sætreskråningen]] og [[Skjellestadåsen (Asker)|Skjellestadåsen]] har boligbebyggelse. Kjekstadmarka, [[Rødsåsen (Asker)|Rødsåsen]] og [[Yggesetmarka]] danner en skogsramme rundt hele området.

Tre velforeninger: [[Heggedal Vel]], [[Nyborgåsen Vel]] og [[Rødsåsen Øvre Vel]].

Nær Heggedal stasjon, med adresse [[Underlandsveien]] 9, ligger Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), tidligere Sentralskolen for sivilt beredskap, opprinnelig Sivilforsvarets sentralskole, etablert her i 1969 etter å ha hatt tilhold på Grorud i Oslo fra 1950-tallet (se artikkelen [[Sivilforsvarets skole Grorud]]).