Vis kilden til Henrik Bjelke (1615–1683)

{{thumb|Henrik Bjelke.jpg|Henrik Bjelke, malt av Karel van Mander III i 1650-åra.}}
'''[[Henrik Bjelke (1615–1683)|Henrik Bjelke]]''' (født [[13. januar]] [[1615]] på [[Elingaard]] i [[Onsøy]], død [[16. mars]] [[1683]] i [[København]]) var nestkommanderende for de norske styrkene under [[Hannibalsfeiden]] (1643–1645), lensmann på Island fra 1648, og fra 1662 var han [[riksadmiral]]. Han var øverstkommanderende for marineflåten ved den Skånske krig (1675-1679) 

Han var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659) og [[Sophie Brockenhuus]] (1587–1656). Henrik Bjelke ble født på [[Elingård]] i Onsøy, som nå er en del av [[Fredrikstad kommune]]. Han gifta seg den 20. desember 1649 med [[Edel Christoffersdatter Ulfeldt]] (1630–1676), som var datter av riksråd Christoffer Ulfeldt og Maren Urup. De hadde 6 barn. Sønnene [[Christopher Bjelke (1654–1704)|Christopher Bjelke]] og [[Christian Frederik Bjelke (1670–1709)|Christian Frederik Bjelke]] var begge offiserer som falt i slag.  

Henrik Bjelke var den fjerde av fjorten søsken. Han ble i ung alder sendt på studiereise til utlandet, slik skikken var i samfunnets høyeste skikt. I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua. Men det var ikke en akademisk karriere som sto øverst på ønskelista. Han søkte tjeneste hos prins Frederik Henrik av [[Fyrstedømmet Oranien|Oranien]], som også var stattholder i flere provinser i [[Nederlandene]] og en ledende general og admiral for nederlandske styrker. Bjelke ble i 1640 omtalt som [[hoffjunker]] hos prinsen. [[Christian IV]] ga ham også denne tittelen, og i 1641 ble han [[bestalling|bestallet]] som major. I 1643 ble han [[lensmann]] i [[Idd og Marker len|Idd og Marker skipreide]]. Han ble også stedfortreder for lensherren på [[Båhuslen|Båhus]]. 

Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 søkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under [[Hannibal Sehested]]s kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for [[det akershusiske regiment]] og [[Hannibal Sehesteds vervede livregiment]]. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over [[Båhus festning]], og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested. 

I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under [[Frederik III]]s hylling i [[Oslo|Christiania]] samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindret en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 ledet han så en eskadre under krigen mellom Nederlandene og England, og i 1654 ble han sendt til [[Island]] for å overvåke fisket. Det er usikkert nøyaktig når han gikk over fra landstyrkene til flåten, men det må altså ha skjedd en gang mellom 1648 og 1653. 

I februar 1657 ble Bjelke utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten. Bakgrunnen var overhengende krigsfare, og [[Krabbefeiden]] brøt ganske riktig ut senere samme år. Etter [[freden i København]] 1660 ble Henrik Bjelke utnevnt til riksråd og president for [[admiralitetet]]. I 1662 ble han så riksadmiral. Han var aktuell som førsteminister i 1665, men ekteskapet hans forhindra det. Gjennom kona var han nemlig nært i slekt med rikshovmester Corfitz Ulfeldt, og slekta Ulfeldt sto i opposisjon til kongen. Både Frederik III og senere [[Christian V]] hadde allikevel personlig tillit til ham. Etter kongeskiftet i 1670 fortsatte Bjelke som riksadmiral, og han gikk også inn i en kommisjon for organisering av hæren. Griffenfeldt skal i sine siste dager som førsteminister ha hatt planer om å få avsatt Bjelke, men dette ble det ikke noe av. 

Som sjef for marinen hadde han en viktig posisjon under [[den skånske krig]] (1675–1679). Han førte ikke kommando, men ledet administrasjonen i København. Etter at denne krigen var over ble han i 1679 fritatt for møter i admiralitetet på grunn av sin høye alder; han var nå 64 år gammel. 

Bjelke hadde også andre embeter, som medlem av Statskollegiet og [[Høyesterett]], og fra 1668 som meddirektør i Saltkompaniet. 

Han ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1648 og [[Elefantordenen|Elefantridder]] i 1667.

Henrik Bjelke døde i 1683, og ble gravlagt ved Næsbyholm kirke på Sjælland. Danmark.