Vis kilden til Huvneshøgda under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)

{{Infoboks gard
| navn = Huvneshøgda
| sted = 
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 36
| bnr = 9 og 10
| type = Nedlagt [[småbruk]] og [[husmannsplass]]
|bilde=Huveneshøgda Kongsvinger våningshuset 2020.jpg|bildetekst=Våningshuset på Huvneshøgda i forfall. 
{{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|altnavn=Huveneshøiden, Huverneshøiden}}

{{thumb|Huveneshøgda Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Huvneshøgda og naboplassene [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)|Ramstad]], [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Tangen]], [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|Monsrud]] og [[Heia under Skyrud (Kongsvinger gnr. 38)|Heia]].  [[Statens kartverk]] (1884).|}}

[[Huvneshøgda under Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)|Huvneshøgda]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsplass|husmannsplass]] under [[Huvnes (Kongsvinger gnr. 36)|Huvnes]] i tidligere Vinger kommune. 

Johannes Amundsen Huvenes (1762–1811) var i 1801 oppført som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] her og fikk i 1811 overdratt plassen fra farsgarden. Huvneshøgda var da verdsatt til 240 riksdaler. 

Johannes var gift med Anne Hansdatter født 1761 og sammen hadde de barna Amund født 1784, Hans (1786–1787), Randi i 1788, Kari i 1790 og Hans i 1792. Som enke giftet Anne seg i 1817 med Kristen Arnesen Skyrud født 1757.   

Den eldste sønnen, Amund Johannessen, tok over eiendommen og løste ut søsknene. Amund og kona Marte Larsdatter født 1786 fikk datteren Anne i 1811. Amund ble enkemann allerede i 1813  og giftet seg to år senere med Mari Nilsdatter Nygaard, Odalen og fikk med henne sønnene Johannes i 1816, Nils i 1821 og  Amund i 1824. 

Ved siden av arbeidet på eiendommen, var Amund [[Leksikon:Stiger|stiger]] ved [[Spetals Gruver]]. Her kom han alvorlig til skade under minering i februar 1824 og døde noen timer etter han var båret hjem.

Følgende er fortalt: Amund brukte bestandig å ha med seg en kjelke som han tok med seg ved på når han gikk heim om kveldene. Kjelken hadde han også tatt med seg den dagen ulykken skjedde. Da de bar ham forbi stedet der kjelken sto, hørte de han si: "''Og je som sku' hatt med meg ved heimatt''".

Enken Mari Nilsdatter giftet seg med Amund Nilsen fra Spetalsgruben som nå ble bruker på Huvneshøgda inntil en sønn av Amund Johannessen som også het Amund, født etter farens død, kunne ta over. 

Amund Amundsen (1824–1910) var gift med Karen Haagensdatter (1821–1910) fra [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Skyrudtangen]] og fikk barna Andrea (1853–1859), Hans Kristian i 1855, Andreas i 1860, Andrea i 1862, Maren Kristiane i 1865 og Nils i 1867 d. s. år.

På Huvneshøgda kunne de i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 [[tønne (hulmål)|tønne]] havre og sette 2 [[Tønne|tønner]] poteter. Ti år senere har de 3 kyr og 3 sauer, hadde  sådd 2 skjepper bygg, 2 tønner havre, 1 skjeppe erter og satt 3 tønner poteter.

I 1900 overdro Amund eiendommen til datteren Maren Kristiane Amundsdatter som samme året giftet seg med enkemann Hans Nilsen født 1836 fra Åsum som hadde sitt hovederverv som jernbaneansatt. Ekteparet fikk to døtre som begge døde som spedbarn.

{{thumb|Huveneshøgda Kongsvinger gråsteinsmur 2020.jpg|Gråsteinsmuren til fjøset/stallen på Huvneshøgda.{{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}

Da ektemannen Hans døde 1909, ble Maren Kristiane sittende som "''Selvejerske med Pensjon Enke efter Banvogter''" og bruker til hun i 1936 testamenterte eiendommen til en sønnesønn av mannen sin, Magnus Aasum (1900–1977). Maren Kristiane døde 1959.

Verken Huvneshøgda eller Maren Kristiane Nilsen er å finne i folketellingen 1920.

[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
{| class="wikitable"
|9
|Huveneshøiden
|0 mark 70 øre
|Magnus H. Aasum
|-
|10
|Huveneshøiden
|0 mark 60 øre
|Magnus H. Aasum
|}
Våningshuset står fortsatt i 2020, men har forfalt veldig. Det er bygget i laftet tømmer, 6 × 9 m². Gråsteinsveggene til fjøs/stall 4 × 5 m² og 2 m høye er godt bevart, men alt treverk er borte. Steingarden etter ryddingen langs den opprinnelig dyrka marka mot nord er synlig. Rett sør for den er det et fint oppkomme (ile). 

Eiendommen er gått inn i gnr. 36/1.