Vis kilden til Inge-Lise Langfeldt

{{thumb|Inge-Lise-Langfeldt Foto-Matthis-Kleeb-Solheim-1.jpg|Inge-Lise Langfeldt.|Matthis Kleeb Solheim}}
'''[[Inge-Lise Langfeldt]]''' har klippet rundt 50 kinofilmer, og nærmere 100 filmer sammenlagt. Hun er blant [[Norge|Norges]] mest erfarne klippere, og fikk i 2017 [[Amandaprisen|Amandakomitéens]] Gullklapper for sitt arbeid.

Langfeldt gikk ett år på filmskole i [[Roma]] da hun var 16 år. Tilbake i Norge troppet hun opp hos Statens Filmopplæring og ”lurte på om hun kunne få være med på noe”. Jack Hald, lederen for Statens Filmopplæring, sørget for at hun fikk lov til å være “klapper-boy” på filmen ''Tellus 1000'' (Bull-Tuhus, 1970). Der traff hun, i tillegg til regissør Oddvar Bull-Tuhus, et team med filmfolk som skulle bli toneangivende for norsk film de kommende årene, bl.a. Petter Vennerød, Erling Thurmann-Andersen og Per Blom.

Langfeldt søkte samtidig om opptak på [[NRK|NRKs]] 2-årige fagskole for foto og redigering, men fikk vite at som 17-åring var hun for ung. Hun klarte imidlertid å skaffe seg jobb som rekvisitør-assistent på [[Nationaltheatret]] i en oppsetning av Kirsebærhagen. Samme året begynte hun som elev ved [[Forsøksgymnaset i Oslo]]. Et par måneder etter studiestart fikk skolen besøk av et filmteam, med bl.a. Erling Thurman-Andersen, som Langfeldt hadde blitt kjent med under innspillingen av ''Tellus 1000''. De skulle gjøre en dokumentar om ''Forsøksgymnaset'' ([[Laila Mikkelsen (1940–2023)|Laila Mikkelsen]], 1972). Langfeldt assisterte filmteamet underveis, og hjalp til med å skrive dokumentarens fortellerstemme.

I 1974 traff Langfeldt ved en tilfeldighet Petter Vennerød. Han fortalte at de trengte en klippeassistent til ''Streik!'' (1975). Slik ble hun introdusert for den danske klipperen [[Edith Toreg (1921–2003)|Edith Toreg]], som hadde jobbet som klipper i Norge siden 1957. Langfeldt fikk dermed som klippeassistent en unik sjanse til å observere en av landets dyktigste klippere på nært hold. Langfeldt var også assistent for Toreg under klippingen av spillefilmen ''Faneflukt'' (1975).

Under innspillingen av ''Lasse & Geir'' (1976) var Langfeldt regi-hospitant for Svend Wam. Hun hadde mye av ansvaret for castingen under forarbeidet, og fulgte forberedelser med leseprøver og instruerte statister på settet. Her fikk hun for første gang delta under hele innspillingen av en spillefilm.

Hennes første jobb som selvstendig klipper var på Bredo Greves ''Heksene fra den forstenede skog'' (1976). Hun ble først ansatt som klippe-assistent. Greve skulle være hovedklipper, men han var også produsent i tillegg til regissør av filmen. Han var derfor ofte opptatt i produsent-møter, som førte til at Langfeldt satt mye alene med klippingen. Langfeldt hadde dermed stor frihet under første del av klippearbeidet. Greve likte hvordan Langfeldt formet filmen, og overlot etterhvert hovedansvaret for klippingen til henne. 23 år gammel klippet dermed Langfeldt sin første spillefilm!

Langfeldt var 1976-1978 ansatt som skuespiller i [[Perleporten Teatergruppe]]. De spilte flere forestillinger på blant annet [[Henie Onstad Kunstsenter]], Club7, Rogaland Teater, samt turnerte rundt i deler av Norge.

I 1979 startet hun filmgruppen Damefilm AS sammen med tre andre kvinner (H. Perzon, K. Nytrø, og J. Sundby). Med Damefilm som produksjonsselskap skrev hun manus og regisserte dokumentaren ''Krisesenteret i Oslo'' (1980). Hun hadde, også via Damefilm, foto på dokumentaren ''Kvinnekulturfestivalen'' (1979), hvor regien ble gjort kollektivt i gruppen.

I begynnelsen av sin filmkarriere medvirket Inge-Lise Langfeldt på flere filmsett som regi-assistent eller innspillingsleder. Blant filmskaperne hun jobbet med var Oddvar Einarson, Svend Wam og Petter Vennerød. I årene 1979-1992 tilbrakte hun store deler av arbeidsdagene på klipperommet i kjelleren til Wam og Vennerød hvor hun klippet 13 av deres spillefilmer.

Da Langfeldt var ansatt som klipper på spillefilmen ''Begynnelsen på en historie'' (regi Margrethe Robsahm, 1989), pådro hun seg hjernerystelse. Hun kontaktet da sin gamle mentor Edith Toreg, som fullførte klippejobben for henne. Toreg som tidligere hadde gitt Langfeldt sin første erfaring fra klipperommet, fikk dermed sin siste spillefilm-jobb i klipperommet til Langfeldt.

På 1990-tallet var Langfeldt initiativtaker til oppstarten av fagorganisasjonen Norske Filmklippere. Behovet for en tettere kontakt klipperne i mellom ble akutt i overgangen fra analog til digital klipping. På møter i Norske Filmklippere delte de erfaringer rundt det nye digitale klipperverktøyet, både Avid og Lightworks som var de to første som kom på markedet. Langfeldt ble den første som klippet en kinofilm digitalt på Avid, det var kinodokumentaren ''Mørketid – kvinners møte med nazismen'' ([[Karoline Frogner (f. 1961)|Karoline Frogner]], 1995).

Inge-Lise Langfeldt har som klipper gjennom årenes løp, bidratt til flere nominasjoner og prisvinnere på festivaler i inn- og utland.

Av spillefilmer kan blant annet nevnes Venezia-vinneren ''X'' (vinner av juryens spesialpris i Venezia, 1986), Oscarnominerte ''Elling'' (2001), Amanda-vinneren ''Salige er de som tørster'' (1997), ''grøsseren Villmark'' (2003) og ''Tatt av kvinnen'' (2007), som mottok Gledessprederen under filmfestivalen i [[Haugesund kommune|Haugesund]]. I tillegg kommer TV-serien ''Gutta Boys'' (nominert til internasjonal Emmy, 2006), dokumentarfilmen ''El Clasico'' (vinner av Folkets Amanda, 2016) og [[NRK|NRKs]] mye omtalte Tv-dokumentar ''Den norske islamisten'' (2017).

I 2016 ble Langfeldt Norges første kvinnelige professor i kunstnerisk filmklipping. Hun har i mange år vært tilknyttet [[Den norske filmskolen]] som klippelærer, og senere professor ved klippelinjen. Hun har også undervist i klipping og dramaturgi for videostudentene på [[Kunstakademiet|Kunstakademiet i Oslo]]. Langfeldt har også holdt klippe-workshop i Guatemala for unge latin-amerikanske filmarbeidere.