Vis kilden til Inge Krokrygg

{{Infoboks monark
| bgfarge       = 
| navn          = Inge I Haraldsson Krokrygg
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| tittel        = Konge av Norge
| regjeringstid =
| valgspråk     =
| fødselsnavn   = Inge Haraldsson
| fødselsdato   = [[1134]] eller [[1135]]
| fødested      = 
| bortgang      = [[4. februar]] [[1161]]
| dødssted      = [[Bjørvika]] i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]
| foreldre      = [[Harald Gille]] og [[Ingerid Ragnvaldsdotter]]
| ektefelle     = Ugift
| barn          = 
}}
'''[[Inge Krokrygg|Inge I Haraldsson Krokrygg]]''' (født [[1134]] eller [[1135]], død [[4. februar]] [[1161]] i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]) var konge av Norge fra [[1136]] til sin død i 1161. Han var sønn av kong [[Harald Gille]] og dronning [[Ingerid Ragnvaldsdotter]]. Fram til [[1155]] var han samkonge med halvbroren [[Sigurd Munn]], fra [[1142]] til [[1157]] med halvbroren [[Øystein Haraldsson]] og fra 1142 til [[1145]] også med halvbroren [[Magnus Haraldsson]]. Han hadde også halvsøsteren [[Brigida Haraldsdotter]].

Da Inges far Harald Gille ble myrdet av [[Sigurd Slembe]] i [[1136]] reagerte Haralds støttespillere, og spesielt Inges mor Ingerid raskt. De to småabarna Sigurd og Inge ble hyllet som konger. Den ett eller to år gamle Inge ble brakt til [[Borgarting]] av mora og hyllet der, mens den to år eldre halvbroren Sigurd ble hyllet på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]], der han var fostersønn hos [[Såda-Gyrd Bårdsson]].

Det lå fra starten av an til et samarbeid mellom de to barnekongene, som hadde en felles [[formynderregjering]]. Fosterfedrene deres deltok i denne, og sammen med dem blant annet [[Ogmund Deng]] som var sønn av Magnus Haraldssons fosterfar, og trønderen [[Ottar Birting]]. Ottar giftet seg med enkedronning Ingerid, og ble dermed Inges stefar. De to brødrene hadde felles [[hird]]. 

Inge var funksjonshemmet fra barnsben av. Han skal ha fått tilnavnet &ndash; han ble også kalt ''Kropp'' eller ''Krypill'' &ndash; fordi ryggen var krum og det ene beinet kortere enn det andre. Tradisjonen forteller at dette skyldtes at han ble båret i fosterfarens kappe under et slag, og at et sverdhugg eller slag rammet det lille barnet. Det er ikke mulig å vite om dette er sant, eller om det er en historie som skulle gjøre skavankene lettere å akseptere for et samfunn som så ned på mennesker med fysiske lyter.

Da [[Øystein Haraldsson]] kom fra [[Skottland]] i [[1142]] fikk han sin tredjedel av farsarven, og opprettet sin egen hird. Sigurd og Inge delte også sin hird opp da de ble myndige. Den gamle formynderregjeringen var i stor grad borte, og blant Inges menn finner man nå [[Gregorius Dagsson]] og [[Erling Skakke]] som de mest framtredende. Erling var bror av Ogmund Deng, som var i formynderregjeringen. Også Magnus Haraldsson fikk kongsnavn i 1142, men han var da umyndig, og døde allerede i [[1145]] før han nådde myndighetsalder.

I andre halvdel av [[1150-åra]] kom det til åpen strid mellom halvbrødrene. Ifølge sagaen var det Øystein og Sigurd som planla å avsette Inge. Inges dårlige helse skal ha vært påskuddet deres. Gregorius Dagsson skal ha egget Inge til å angripe først. Sommeren [[1155]] møttes Inge og Sigurd i kamp i [[Bergen|Bjørgvin]], og Sigurd falt. Øystein holdt ut en stund, men i [[1157]] ble også han felt. Hans sønn, ti år gamle [[Håkon Herdebrei]], ble straks hyllet som konge av flokken hans. 

{{thumb|Middelalderparken1.JPG|[[Slaget på isen]] i [[1161]] sto antagelig omtrent der vannspeilet ligger i [[Middelalderparken]] i [[Oslo]]. {{byline|Helge Høifødt}}}}
Håkon hadde framgang i kampen mot Inge, først ved å felle Gregorius Dagsson ved Konghelle i januar [[1161]]. Deretter, den [[4. februar]], kom Håkons styrker til Oslo hvor de møtte Inges styrker i [[slaget på isen]]. Inges halvbror [[Orm Ivarsson]] skal ha bedt om å få lede styrkene, men Inge ville selv lede dem for å hevne sin nære venn Gregorius. Det endte med at Inge falt i kamp på isen i [[Bjørvika]]. 

Etter slaget skal kong Inges like ha blitt stelt av [[Kristin Sigurdsdotter]], datter av [[Sigurd Jorsalfare]]. Inge ble gravlagt i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo.