Vis kilden til Jens Madsen (1848–1939)

{{Thumb|Jens Madsens hus i Kiila.jpg|Jens Madsens hus i Kila. Det er Madsen som holder hesten.|}}
'''[[Jens Madsen (1848–1939)|Jens Brønlund Madsen]]''', [[Kila]] ([[1848]]-[[1939]]) var gårdbruker og fembørings[[høvedsmann]], gift med Rebekka Larsdtr., f. [[1851]]. På folkemunne gikk han under navnet «Jens Massa» og har fått en kjent fiskegrunne (med) oppkalt etter seg - [[Jens Massagrunnen]] - som ligger mellom [[Meløyvær]] og [[Dova]] på [[Senja]], ikke så langt fra [[Steinavær]] og den ene støtta nord på [[Flatflesa]]. Området er på det grunneste fem favner, men det er brådjupt på østsiden.
Han var sønn av Mads Jensen (1796-1873) og Rebekka Schjelderup Andersdtr.(1819-1896) og hadde sju søsken.

I [[Trondenes Bygdebok]] står det at «Jens Madsen (1848-1939) bodde i Kila. Han var en av de siste fembøringshøvedsmennene av den gamle, trauste typen, vidkjent for sin dristighet og dyktighet. Jens drev særlig fiske med søkkenot, og en  grunne i Steinaværan bærer ennå navnet [[Jens Massagrunnen]]. I flere år var han dessuten bas for [[sildnotbruk]]et på gården.»

Hvorfor ble akkurat hans navn knyttet til denne grunnen? Det var jo svært mange som drev fiske i denne regionen. Det lå jo ikke så langt fra [[Bjarkøy]], Steinavær, [[Senja]] og [[Kila]]. Kanskje hadde han gjort flere gode kast med søkkenot akkurat her, eller at han ofte lå her og fisket.

Sommerfisket etter [[sei]] med [[søkkenot]] krevde innsats med flere båter og menn. De rodde ut nota og fikk den under seistimen. Når seien så dette, gikk den ned, men der var nota som da langsomt ble hevet opp, og så var det bare å få seien om bord, hvis man da ikke hadde revet opp nota mot bunnen. Seien ble kanskje tørket, leveren ble tatt vare på, og det hele kanskje ført til f.eks. [[Tromsø]] der den kunne byttes i «russemel», levert av [[Pomor]]er. Seifisket kunne foregå andre steder i området også. Det var mange mann som fisket med en not og kanskje de overnattet i regionen eller hadde med seg lossementsbåt.

Det står ellers nevnt at Jens var bas for sildenota på gården. Lysaker skriver at A. Tiller startet med sildenotbruk sammen med fire naboer i Kila. Dette hadde stor økonomisk betydning og ble drevet minst til [[1940]]. Tiller hadde også [[fembøring]]. Garden hadde to fembøringer til de store sesongfiskeriene, og to [[halvfemteroring]]er som oftest deltok i fisket for [[Holmenvær]] (hvor [[Willads Bothner]] var væreier fra 1899).