Vis kilden til Julie Axman

{{thumb|Julie Axman 1941.jpeg|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon|gåptoe]] under jakka.|[[Knut Bergsland]]|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken (Røros)|Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne.  «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten».  ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann».  ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

{{thumb|Per Axman.jpeg|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.|L.R. Natvig|1925}}
Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>''Rørosboka 1942: 287–288.</ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>Devik 1980: 36.</ref>

Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>Bergsland 1987.</ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».

{{sitat|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}
{{sitat|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.|Julie Axman, «På vinterstedet»}}

Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>Falkenberg 1978.</ref>