Vis kilden til Kjeldearkiv:Babek Hosami (Migrasjonsminne)

{{Infoboks kjelde
| målform       = bm
| bgfarge       = 
| tittel        = Babek Hosami (Migrasjonsminne)
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| type          =
| navn          = Babek Hosami
| forfatter     = 
| født          = 
| død           =
| tema          = [[Migrasjonsminne (Memoar)|Migrasjonsminne]]
| sted          = Bergen
| tidsrom       = 16. august 2024
| nedtegnet     = 
| metode        = Videointervju
| nedtegnetav   = 
| transkribertav= 
| intervjuaav   = Sebastian Kvamsdal Kaasa
| prosjekt      = Migrasjonsminne
| delprosjekt   = 
| beskrivelse   = Dette er et intervju med Babek Hosami.
}}
'''[[Kjeldearkiv:Babek Hosami (Migrasjonsminne)]]''': [[Babek Hosami]] ble født i 1969 i Vest-Aserbajdsjan, en region i [[Iran|Nordvest-Iran]] nær grensen til [[Aserbajdsjan]]. Han vokste opp i en stor søskenflokk i et hjem preget av trygghet, kjærlighet og politisk bevissthet. Faren hans arbeidet i rettsvesenet, og familien hadde jordbruksland som de besøkte hver sommer. Selv om aserbajdsjanere er en etnisk minoritet i Iran, ble Hosami oppdratt med persisk som hovedspråk – et valg som ble gjort av moren for å unngå aksent og mulig diskriminering.

Iran på 70-tallet var preget av autoritært styre under sjahen, og Babeks familie var politisk engasjert mot kongehuset. Han forteller levende om hvordan han som barn forstod systemets brutalitet da hans eldre bror ble arrestert for å ha skrevet regimekritisk poesi. Hendelsen gjorde ham tidlig bevisst på begreper som frihet og rettferdighet. Han beskriver det iranske samfunnet som multietnisk, men dominert av det persiske flertallet og sjiamuslimske ledere.

Revolusjonen i 1979 vekket håp i befolkningen, også hos Hosami, som var bare ni år da det skjedde. Familien deltok i protestene, og to av hans brødre var blant de første til å demonstrere åpent mot sjahen. Etter revolusjonen ble det en kort periode med politisk frihet hvor ulike partier og bevegelser vokste frem, inkludert venstreorienterte og muslimske sosialister, som flere i familien hans var tilknyttet. Men dette håpet ble knust da presteskapet tok makten og etablerte et autoritært teokrati

Presteregimet slo raskt ned på politisk motstand, og Hosami ble som 13-åring arrestert for å ha vært med i en lesesirkel og spredd motstandsaviser. Han ble torturert og dømt til fem års fengsel, men sonet tre. Søsteren hans ble også fengslet, men klarte å flykte – en hendelse som gjorde familien enda mer utsatt. Hosami beskriver med detaljer hvordan han ble slått, forhørt og forsøkt manipulert i fengselet. Han ble også vitne til at mange andre ble henrettet, inkludert to av hans egne brødre.

Intervjuet skildrer ikke bare Irans politiske historie, men også hvordan denne historien formet Babek Hosamis identitet, livssyn og personlige traumer. Han beskriver en reise fra barndommens uskyld, gjennom revolusjonens håp, til det brutale møtet med statlig vold og svik. Det er en fortelling om tap, men også motstandskraft og politisk bevissthet i møte med undertrykkelse.

Intervju ved Sebastian Kvamsdal Kaasa/Memoar.