Vis kilden til Kjeldearkiv:Jerin George Kiseruds minne om tsunami 2004

Det er nå 20 år siden jeg mistet min kjære mor i tsunamien som rystet ikke bare meg, men hele min store familie. Vi og våres barn savner henne i hverdagen vår ennå.{{Infoboks kjelde|tittel=Jerin George Kiseruds minne om tsunami 2004|type=Minnefortelling|forfatter=Jerin George Kiserud|beskrivelse=Artikkelen er en del av minneinnsamlingen i forbindelse med 20 års minnemarkering for [[Tsunami 2004|Tsunami 2004]] på nettstedet [[Diaspora Tamil Archives|DiasporA Tamil Archives]]. Minnesamlingen er også en del av satsingsområde [[Tamilsk historie og kultur|Tamilsk historie og kultur]] på Lokalhistoriewiki.}}Smertefulle minner strømmer på, og til tross for at tiden har gått, er tapet stort. I romjula 2004 påvirket denne katastrofen opp mot 5 millioner mennesker på utallige måter, og vår familie var dessverre ikke unntatt. Vi mistet vår kjærlig  mor, bestemor, lærer, tamilsk dikt/poet/ patriot.

For meg, som da var 33 år, var det en sjokkerende hendelse. Jeg bodde sammen med min mann og våre to døtre i sørvest Etiopia, hvor vi begge jobbet som lege.  Der hadde vi ikke mulighet til å følge med på daglige nyheter. På 2. juledag fikk vi en telefon fra Norge. Tsunamien hadde rammet, og med den kom nyheten om min kjære mors bortgang. Dette var et sjokk.

Jeg dro til Eelam fra Etiopia, men jeg rakk dessverre ikke min mors begravelse. Det var en blanding av lettelse og sorg å se min far, som hadde overlevd, sammen med mine søsken, samlet rundt ham i en tid preget av tragedie.

Frihet kjemperne tamil tiger-brødrene (போராளிச் சகோதரர்கள்) tok oss med rundt i området. Jeg ble rørt over hvor mye de allerede hadde ryddet opp og tok seg av de berørte. I landsbyen ( புதுக்குடியிருப்பு) der mine foreldre bodde), hadde tsunamien svelget 2000 av 6000 mennesker. Det var en brutal påminnelse om hvor skjørt livet er.

Vi besøkte sykehuset I Mullaitheevu som var fullt av skadde og berørte. Der traff vi et ektepar som hadde mistet alle sine fire barn. Moren gråt hjerterått: "Min baby hadde jeg i fanget, men til slutt klarte jeg ikke å holde henne lenger; bølgene tok henne fra meg!" Hennes smerte var en usynlig tyngde som fylte rommet, og den er fortsatt trykt i minnet mitt.

Vi bærer med oss disse minnene, disse historiene om tap og kjærlighet. I dag, 20 år senere, minnes jeg ikke bare min mor, men alle de som ble berørt av denne katastrofen. De har fått en plass i min hjerte, og jeg vil alltid bære med meg deres historier og deres styrke.



Mvh,

Jerin George Kiserud

(5. datter av Folkehelt/Patriot Philominamma George)

Skrevet:  Zanzibar, Tanzania  17.09.2024