Vis kilden til Kjeldearkiv:Paul Arunkumar Thevanathans minne om tsunami 2004

{{Infoboks kjelde|tittel=Paul Arunkumar Thevanathans minne om tsunami 2004|type=Minnefortelling|forfatter=Paul Arunkumar Thevanathan|beskrivelse=Artikkelen er en del av minneinnsamlingen i forbindelse med 20 års minnemarkering for [[Tsunami 2004|Tsunami 2004]] på nettstedet [[Diaspora Tamil Archives|DiasporA Tamil Archives]]. Minnesamlingen er også en del av satsingsområde [[Tamilsk historie og kultur|Tamilsk historie og kultur]] på Lokalhistoriewiki.}}Da Tsunami brøt ut på Sri Lanka, var det spørsmål om alvorlighetsgraden av Tsunamien.  Spørsmål var omfanget av skaden, hvor stor skaden var, og selve sikkerhet og tap av menneskeliv 

på Sri Lanka. Da vi fikk vite at Tsunamien slo ut i den nordlige delen av Sri Lanka, var beskymringen knyttet til tapet av den tamilske provinsen, politiske og militære styrkene til Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) og den sivile befolkningen.

Min bestemor, Philominamma George flyttet tilbake som tamil lærer på Sri Lanka, etter hun hadde bodd mange år og jobbet som tamilsk morsmålslærer i Norge. Hun var utdannet lærer på Sri Lanka. Hun reiste fra Norge som morsmålærer for å tjenestegjøre arbeid i sitt hjemland. Hun og min bestefar reiste fra Norge til Sri Lanka. Min bestefar, George Thommai Madutheenu, hadde sterk tilknytning til LTTE, de tamilske tigrene. Han var godt kjent i tamilske diaspora, for god relasjon til tamil tigrene og lederne i LTTE. Selv møtte han lederen av de tamilske tigrene, Velupillai Prabakaran, 13 ganger.

Min bestemor var stor tilhenger av lederen, og de tamilske tigrene. Hennes lidenskap, var den kristne katolske troen, det tamilske språk og kulturarven og støtte til de tamilske tigrene som kjempet for Eelam-tamilenes rettigeheter. Hun var en sterk kvinne, en kvinne med mot og vilje. Samtidig hadde hun et ansikt som kunne lyset rommet når hun gikk inn. Hun hadde et aura som fanget blikket av folk, og som aldri fikk dem til å glemme henne. Det mest fine, var hennes smil. Et smil som kunne lyset et rom. Hvis noen sto imot noen av disse lidenskapene, kunne hun bli svært sint. Hun var en målbevisst og selvsikker kvinne, som visste hvor hun stod i livet, hvem hun var og hva hun er i GUD. 

Hun var tamil lærer for flere av tamilske barn og ungdommer i Bergen. Mange av de barna husker henne fremdeles som den beste tamil læreren. Da Tsunamien brøt ut, den 26 desember 2004, befant min bestemor, bestefar, onkel og tante familie hjemme på Sri Lanka. De var på kjøkkenet og spiste frokost. Fra vinduet så de en mørk skygge som nærmet seg. Det ble større og større som det nærmet seg. De løp ut av redsel og ble fraskilt av hverandre da denne mørke giganten ble flere meter høy. Rundt 10 til 15 meter høy. Min bestemor ble truffet av tsunamien og druknet i vannet. Min bestfar ble kastet opp av tsunami bølgene flere meter høyt, og holdt fast i et palmetrær. Døden av henne var et stort tap for min bestefar, hennes døtre, sønn og barnebarn.

Vi dro til Sri Lanka for å se henne og begrave henne. Det var tøft å se på henne, som den eldste barnebarn av George familien, for jeg hadde flere minner av henne. For det andre var ansiktet og kroppen hennes så deformert av skaden av tsunamien. Det var en sterk opplevelse, og ikke minst traumatisk da flere av døtrene og noen av barnebarna og nærmeste slekt høylydt gren. Selv gren folk som ikke var i slekt, men som ble kjent med henne under den tiden hun tilbrakte på Sri Lanka. Selv husker jeg å se flere døde lik som ble sortert og lastet i transportbiler av redningsmannskapet. Det var tøft å se på.

Etter begravelsen og minneseremoni av bestmor, reiste vi tilbake til Norge. Da vi kom hjem, ble alle pårørende av Tsunami, invitert av Norske Kronprinsparet, til Domkirken. Det var en minneseremoni for de som døde I tsunami. Vi ble varmt mottat og hilst personlig av Kronprinsparet, Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit. Døden hennes var en påminnelse av at noe så forferdelig som tsunami måtte til for å ta livet av henne og selve døden hennes fikk noe så godt som Kronprinsparet til å invitere oss. 

Hun ble æret av tamil tigrene, LTTE, med tittel “Patriot av Nasjonen” (நாட்டுப்பற்றாளர்) som en ære for hennes frivillig arbeid som lærer i Norge og på Sri Lanka. Det ble holdt minne seromoni av tamil tigrene, LTTE, etter hennes død.

Paul Arunkumar Thevanathan,

Eldste barnebarn av George Familien.

Skrevet: Bergen, 13.10.2024

Notat fra moren til Paul Arunkumar, Caroline Thevanathan (17.12.2024):

Jeg kom på nettopp at kronprins Haakon kom på besøk til Bergen til domkirken når vi hadde minnegudstjeneste for de som hadde mistet livet i tsunamien og for oss pårørende. Han håndhilste hver av oss og kondolerte. Dette var rett etter at vi kom hjem igjen til Norge fra begravelsen til mamma på Sri Lanka. Minnegudstjenesten var sirka i januar 2005.