Vis kilden til Knut Loupedalen

<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0052 1.jpg|Olaf Sveinsson fra Seljord til venstre og Knut Loupedalen fra Kviteseid til høyre. Begge utdannet lærere ved Kviteseid seminar.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}'''[[Knut Loupedalen|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.

Da han sluttet i skolen i 1916, hadde han vært lærer i 50 år og fikk «[[medaljen for borgerdåd|borgardådsmedalja]]» for trofast arbeide.