Vis kilden til Kulturminnevegen i Kviteseid

<onlyinclude>{{thumb|Kviteseidbyen 1912.jpg|Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.}}'''[[Kulturminnevegen i Kviteseid]]''' er den gamle ferdselsveien mellom [[Sundbygdi]] og [[Brunkeberg]] i [[Telemark]]. Den ble kåret til [[Kviteseid kommune]] sitt kulturminne i [[kulturminneåret 1997]]. Kulturminnevegen er med i  prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i [[Morgedal]] og Brunkeberg og [[Kviteseid idrettslag|Kviteseid]] står for. </onlyinclude>

<onlyinclude>Veien starter i [[Kyrkjebøbyen]] og går nordover nedenfor [[Kyrkjehamaren|Hamaren]] der [[Kviteseid kirke]] står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907&ndash;08. </onlyinclude> 

<onlyinclude>Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset [[Kviteseid Seminar]], til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første [[Dyrsku|rasefesjået]] for [[Telemarkskyri|Telemarksfeet]]. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Tett ved ungdomshuset [[Sundvang]] kan en se spor etter en gammel [[gravhaug]] (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra [[romertiden]], med en liten gravhaug fra [[vikingtiden]] oppå. </onlyinclude>

På nordsida av  eiendommen til Rinden hadde futen [[Cloumann]] bygget seg et hus som ble kalt [[Eksempelen]]. Det skulle være som eksempel for god byggeskikk, men falt ikke i smak hos bøndene. Futen drev og et teglverk i nærheten, på eiendommen Nordbø.

Ved eiendommen Ståland var det et gammelt [[rettersted]]. Da plassen senere ble oppdyrket fikk den navnet [[Ljosåker]].

Ved den gamle skrivergården [[Skibsted]] fra (1884) ligger det en stor, firkantet stein; [[skiparsteinen]]. Før Skibsted ble skrivargård drev [[Lemmich Wohl]] Kviteseid sin første landhandel på stedet. Nedenfor Skiparsteinen ble det bygget mylle (mølle) i 1854. I 1884 ble det bygget ny [[kvern|mylle]] et annet sted.

Fra Skiparsteinen går veien videre gjennom tunet på Gotuholtgårdene. Her har det tidligere vært rettersted. På nedre [[Gotuholt]] bodde spelemannen [[Aslak Gotuholt]], som hadde fela [[Kjempa (Gotuholt)|Kjempa]] som senere ble brukt av [[Leiv Sandsdalen]]. Fela befinner seg per 2009 på [[Bø Bygdemuseum]]. Hovedbølet var på øvre Gotuholt der det både var [[stampe]] og [[sag]], herav navnet Stamperud og Stamperudsvingen. På gården står det et [[loft]] fra [[middelalderen]]. I 1915 ble det gravet ut en gravhaug der det ble gjort mange funn fra Vikingtiden. Disse befinner seg i [[Oldsaksamlingen]].

Ved foten av gamlevegen står «Gotuholteika» som er svært gammel og har en omkrets på ca 5 m. Veien går videre forbi de to husmannsplassene Slote og Berge til Nedre Groven og plassen [[Rulleteig]] der [[Sterke-Nils]] ble født i 1721. Foreldrene flyttet til [[Ramskeid]] på grensen til Seljord. Som voksen ryddet Nils seg plassen [[Langedal]] som ligger i Trollebotnen på [[Seljordsheii]].

Ved nedre Groven ligger også Kosi der [[Kviteseid Seminar]] holdt til før det ble flyttet til [[Kyrkjebøen (Sundbygdi)|Kyrkjebøen]] i [[Sundbygdi]]. Skolebygningen ble bygd inn i den nåværende bygningen på Kyrkjebøen. 

Fra Groven går veien opp til [[Brunkeberg kirke]], som ble vigslet i 1790. På dette stedet sies det at det tidligere hadde stått en [[stavkirke]]; [[Bruggaberga Kirkja]]