Vis kilden til Leif Welding Olsen (1895–1940)

<onlyinclude>{{thumb|Arnoeytrans.jpg|I april 1940 var Welding Olsen skipper på [[«Pol III»]], nå brønnbåtfrakteren «Arnøytrans»|Lars Røed Hansen}}
'''[[Leif Welding Olsen (1895–1940)|Leif Welding Olsen]]''' (født [[15. august]] [[1895]], død [[8. april]] [[1940]]) var sjøoffiser, og ble under [[angrepet på Norge 1940|det tyske angrepet på Norge]] i april 1940 den første nordmann som falt da bevoktningsfartøyet [[«Pol III»]] ble beskutt.
</onlyinclude> 
{{thumb|Welding Olsens vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Welding Olsens vei i [[Bydel Østensjø]] i Oslo, som fikk navn i 1962. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} 
Han var sønn av skipsfører og reder Erik Olsen og hustru Thora Andreassen, og ble født i [[Horten]]. I [[1937]] giftet han seg med Mary Welding, f. Julie Olea Marie Mikkelsborg (f. 1898 på [[Meløy (Nordland)|Meløy]]). Ifølge enkelte oppslagsverk, blant annet ''Norsk biografisk leksikon'' het han opprinnelig bare Olsen, og tok først etter å ha giftet seg navnet Welding. [[Kirkebok|Klokkerboka]] for Horten viser dog at han ved dåpen ble innført som ''Leif Welding''<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7776&idx_id=7776&uid=ny&idx_side=-100 Klokkerbok for Horten 1888&ndash;1895]</ref>. Faren tilhørte nemlig slekta [[Weldingh / Welding|Welding]]; den siste i slekta som hadde brukt navnet Welding før han fikk det som mellomnavn var hans farfars mor.

Han vokste opp og gikk på skole i Horten, og begynte på [[Sjøkrigsskolen]] der. Den [[1. oktober]] [[1917]] ble han offiser i [[Marinen]]. Han tjenestegjorde under [[første verdenskrig]] i [[nøytralitetsvakt]]a, på panserskipet [[«Eidsvold»]] og torpedodivisjonsskipet [[«Valkyrien»]]. Allerede i [[1918]] gikk han ut av aktiv tjeneste. I [[1920]] ble han vernepliktig premierløytnant, og i [[1939]] vernepliktig kaptein. Welding Olsen seilte etter endt tjeneste i marinen som styrmann i [[handelsflåten]]. Mellom seilaser var han også hjelpelærer ved sjømannsskolene i [[Bergen]] og [[Sandefjord]]. 
<onlyinclude>
Da andre verdenskrig brøt ut måtte Norge igjen opprette nøytralitetsvakt. Welding Olsen ble skipssjef ved Oslofjorden bevoktningsavdeling med base i [[Tønsberg]] i [[1939]]. Han fikk kommandoen over «Pol III», som var en gammel hvalbåt, og deltok i patruljeringen av grensa for [[Oslo krigshavn]] på linja [[Hvaler]]-[[Torbjørnskjær fyrstasjon|Torbjørnskjær]]-[[Lille Færder fyrstasjon|Færder]]-[[Tønsberg]]. 

Sent på kvelden 8. april 1940 ble beredskapen i området skjerpet etter meldinger om tysk flåteaktivitet. «Pol III» fikk ansvaret for å patruljere strekningen Torbjørnskjær-Færder. Det var vanskelige forhold med dårlig sikt på grunn av svakt måneskinn og dis, og en sørvestlig bris som ga noe urolig sjø. Rundt kl. 2300 oppdaget mannskapet mørklagte fartøy på kryssende kurs, og Welding Olsen ga ordre om å avfyre varselskudd med skipets kanon. Den tyske jageren «Albatros» ble sendt for å ta seg av «Pol III», og støtte etter kort tid inn i båten. «Pol III» sendte kl. 2310 opp varselraketter, og mannskapet på «Albatros» åpnet ild med mitraljøser. Welding Olsen ble truffet i benet. «Pol III» var i brann, og under evakueringen inntraff flere uhell. Welding Olsen var alvorlig skadet, og druknet ettersom han ikke klarte komme seg ombord i livbåten.</onlyinclude> 

Han ble posthumt tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Krigsmedaljen]]. Den [[8. mai]] [[1950]] ble en statue av ham avduket i Horten. [[Sjøheimevernet]] oppkalte fartøyet SHV-205 «Welding» etter ham. Tre gater er oppkalt etter Welding Olsen: [[Welding Olsens vei]] i [[Oslo]], [[Leif Weldings gate]] i Horten og [[Leif Weldings vei (Sandefjord)|Leif Weldings vei]] i [[Sandefjord]].