Vis kilden til Mæresmyra

{{thumb|Mæresmyra - 1915 (ca).png|Drenering av Mæresmyra. Straffefangene kan identifiseres med hvite ermer og rygger|Ukjent|ca. 1910}}
Så tidlig som i [[1864]] kom det beslutninger om å dyrke opp Mæresmyra, om lag 4880 dekar [[Myr|mosemyr]], kratt, røsslyng og skog. Først i 1907 opprettet [[Det norske Myrselskab]] sin forsøksstasjon. I [[1908]] tok myrselskapet over [[1879]] dekar fra gardsbrukene omkring. For å sette fart i arbeidet ble det forhandlet om bruk av straffefangar. Trondheim Landsfengsel bygde opp en fangeleir, og i [[1909]] kom dyrkingen i gang med 29 straffefangar. Kanaliseringen startet der nåværende Mæresveien krysser Hølbekken, og følgte bekken nordover. De gravde 1860 m hovedkanal, 1,6 meter dyp og 1,3 meter bred i bunn, med steinsatte trapper for at vannet ikke skulle grave, og med trepåler på skrå i bunnen for å holde kantane på plass. De brukte spade, spett og hakke, og hest med "skope" for å slette utover kanaljorden. Da kanaliseringen var ferdig i [[1913]], hadde fangene gravd 4360 meter kanalgrøft. Så startet oppdyrkinga. Først hogde de skogen, så fjernet de stubbane med stubbrytet. Så skulle arealet flåhakkes for mose. De dyrka ikke der det var hvitmosetorv, men brukte den til torvstrø i stedenfor. En artikkel i Nordenfjeldsk Tidende og "Den 17de Mai"<ref>''Den 17de mai 1915.09.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_den17demai_null_null_19150909_22_104_1}}</ref> [[13. september]] [[1915]] gir en god beskrivelse av forholdene:<blockquote>''[…] Ein svær kanal, 8 m brei og 2 m djup gaar langs etter heile myra. Inn i denne gaar mindre smaakanalar og inn i desse gaar det atter dræneringsgrefter som oftast 16 m millomrom.[…] Som vi veit er det fangar fraa Trondhjems distriktsfængsel som her driv myrdyrking.[…] Der låg 70 maal nyaaker av havre og bygg, og han var baade fin og frodig, saag det ut for. 150 maal laag flaahakka og mosebrent, og venta paa grefter og plog. Det skulle gjerast i sumar. 10 fangar dreiv med svære hakkor og flengde upp mosetuvor. Dei stod der i graa buksor med svarte render, og med kvit busserull og huve. Sterke muskelfaste karar, som vart straffa for lausgangarbrot. Desse gjorde arbeid for 3 kroner dagen, og hadde 10 timers arbeidsdag. Det stod ein uppsynsmann og heldt vakt. Dei er ofte huga til aa røma, men blir seint eller tidleg attekne, og blir sidan sett fast i fengslet, for til Mæresmyra fær dei ikkje koma meir naar dei fyrst har rømt ein gong. At desse straffangane hadde gjort gangsverk vitna dei kilometerlange kanalar og grefter om. Og grøne aakrar og engjer breidde seg ettersom fangarne for fram. Men graamyra minka og minka….''</blockquote>I [[1919]] ble det dyrket totalt 170 mål på Mæresmyra. Hele myra var delt i 130 felt, hvor det var gjort alle mulige forsøksdyrkinger med m.a trønderbygg, trønderhavre og timotei. Avtalen med Trondheim Landsfengslet ble endret i 1919, og Myrselskapet inngikk avtale med Akershus landsfengsel om å sende straffefanger derifra til arbeid. I Hordaland Fokeblad kan man lese 25. juni 1919:<blockquote>''Paa Mæresmyren i Nordre Trondhjems amt er der som bekjendt i den senere tid drevet meget heldige dyrkningsarbeider ved hjælp av straffefanger. Der er paa fægselsvæsenets eiendom opdyrket 300 maal av myren, men man har endu over 1200 maal igjen. Tvangsarbeiderne som har utført arbeidet var fra Trondhjems landsfengsel, men efterat disse overflyttedes til Opstad paa Jæren har man maattet se sig andersteds om efter tvangsarbeidere. Efter hvad lederen Lende-Njaa oplyser drives der underhandlinger med Akershus landsfengsel om at faa endel arbeidere derfra. Man har plads for 40 fanger til det forestaaende sommerdyrkningsarbeide.'' <ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref></blockquote>Nydyrkingen ble avsluttet i [[1933]] og averterte Myra til forpakting. Forpaktaren, agronom Hans Gjermstad, fikk kjøpe gården i 1954. Myra vart brukt som fengsel både i 1944, og høsten 1945, da tre landssvikdømte sonet her.