Vis kilden til Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)

{{Infoboks gard
| navn = Møllerstuen
| sokn = Vinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 52
| bnr = 5
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|bilde = Møllerstuen under Traastad Kongsvinger kommune ca 1860.jpg|bildetekst=Møllerstuen avbildet rundt 1860. Den sto i 100 år og ble revet først på 1950-tallet, men ville i dag vært nabo til vannspeilet på Rådhusplassen. {{Byline|Ukjent}}}}

{{thumb|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg|Kartdetalj fra 1854  med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}
'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Tråstad søndre i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet. 

Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Vrangsaga nordre (Kongsvinger gnr. 24/47)|Vrangsagen]] (ved Granli). Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.

Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.

Nye familier kom til møllerstua, men fra å være møllerplass og husmannsplass, tjente stua mest som «utleiebolig». Ved folketellingen høsten 1875 bor det to familier og 12 personer i møllerstua. Det er Hans Johansen som har fast arbeid ved jernbanen, med kona Marthea og deres fem barn, samt Ole Gundersen som var dagarbeider ved jernbanen, med kona Mathilde og tre døtre. De fikk flere barn, og i 1880 var det 16 personer «under samme tak». Selv om «personkjemien» i og mellom de to jernbanefamiliene må ha vært god, modnet planene om å skaffe noe for seg selv, og de fikk satt opp egne boliger like ved. Ole 20 m lengre øst – det som ble Gundersen-huset, gjenreist etter en brann 1883 og først revet 1964 med Dagmar Gundersen som siste kjente eier. Hans 100 m lengre vest og innenfor bygrensen. Huset sto helt til 1970, se «Byen vår» side 186.

Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 Kongsvinger bys nye skole der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.