Vis kilden til Marmælen

'''[[Marmælen]]''' er en sjøvette fra gammel folketru. Det norrøne ordet 'marmennil' er sammensatt av 'mar', hav og 'mennil', liten mann. Den ser ut som en mann fra livet og opp, mens underkroppen er som en fisk. 

Forestillingene om marmælen er dokumentert tilbake til sagatida. Den er nevnt i både [[landnåmabok]] og i flere tidligere sager, og knyttes da til evnen til å spå framtida. Marmælen bor på havbunnen, og finner sin hemmelige kunnskap om framtida der. Kontakt med mennesker oppstår når fiskere får en marmæle på kroken. Den er da naken, og fryser. Dersom fiskerne er gode mot marmælen ved å sette den ut i havet igjen, og gjerne gi den en vott som den kan varme seg i, vil de senere få varsler om dårlig vær eller andre farer. Dette regnes som en egen sagntype, ML 4055, i folkeminneforskninga. Marmælen kan også hevne seg dersom man ikke hjelper den når man uforvarende har fått den på kroken. 

[[Erik Pontoppidan d.y.]] (1698–1764) beskrev en marmæle som et vesen som er på størrelse med et lite barn på fra et halvt år til tre års alder. Han gjengir, tilsynelatende helt ukritisk, at det kort tid før han skrev sin tekst hadde blitt fanget en marmæle i [[Selje sokn]]. Han forteller videre at de fleste satte marmælen rett ut i sjøen igjen, mens de modigste tok ham med seg hjem for å få høre en spådom. Marmælen fikk da melk, og så seg nysgjerrig omkring. Innen et døgn måtte man ro ut til stedet hvor man fikk ham opp i båten, og sette ham ut igjen.

Andre beretninger framstiller marmælen som betydelig mindre. I [[Nordland]] er det skildringer som forteller at han kan stå med foten i bøyen på en fiskekrok. Nordlendingene mente at man skulle gi marmælen et plagg, gjerne en vott som den kunne sove i. Man kunne også spørre den om framtida, men aldri om hvor lenge man skulle leve. Dersom marmælen ville i land kunne man ta den med. Den blir så i land til den sier fra, og da må man ta den tilbake til stedet hvor man trakk den opp. Gjør man det får man god fiskelykke.

En vanlig ting i sagnene er at marmælen snakker i små vers med rim.