Vis kilden til Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)

{{Infoboks gard
| navn = Midtre Sætersæter
| førstnevnt = 1810
| sokn = Vinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[ fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 56
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1956.jpg|bildetekst=[[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)|Søndre Sætersæter]] til venstre. Nordre/Midtre Sætersæter nordre/midtre til høyre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|altnavn=Midtre|bnr=18}}

{{thumb|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene.  Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)|Nordre Sætersæter]], Midtre Sætersæter og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

[[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)|Midtre Sætersæter]] er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)|Nordre Sæter]] nordre i tidligere [[Vinger kommune]].  

Opprinnelig var Midtre Sætersæter den fjerdedelen av Søndre Sætersæter  som Erik Pedersen født 1782 fikk overdratt i 1810 fra sin far Peder Eriksen Aakre (1747–1820). Ved skiftet etter Peder i 1822 ble Eriks bruksrett utvidet til halvparten og overført til Midtre Sætersæter noe som førte til en varig deling av plassen. Erik var Peder Eriksen og Berte Olsdatter Lerruds (1760–1835) eldste barn av i alt åtte. 

Erik Pedersen giftet seg i 1811 med Anne Olsdatter født 1785 i Juven. Her på Midtre Sætersæter fikk ekteparet sju barn: Berte i 1811, Rønnaug i 1814, Olia i 1816, Peder i 1819, Anne i 1822, Ole i 1825 og Eli i 1827. 

Etter at Erik og familien flyttet ut var det skiftende brukere av plassen fram til Ole Arnesen født 1809 fra Råbekk under Lystad på [[Brandval Finnskog]] og Olea Arnesdatter født 1809 fra [[Føsker under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Føsker under Lier]] kom hit litt før 1840. Ekteparet fikk fem gutter og to jenter: Arne i 1833, Andreas i 1835, Silla i 1840, Ole i 1843, Eli i 1846 d. s. år, Edvard (1848–1852), Edvard (1858–1862). De fire yngste barna var født på Midtre Sætersæter. 

Før folketellingen 1865 har den nest eldste av barna, Andreas Olsen, overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]]. På plassen bor i tillegg til Andreas og kona Märta Andersdotter født 1837 på Helgeboda, [[Eda kommun|Eda i Värmland]] deres to barn Olivia 3 år og Ole 1 år samt barnas besteforeldre som føderådsfolk. Familien hadde dette året sådd 1 [[skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre, satt 2½ tønne poteter, og hadde 2 kyr og 4 sauer.

Andreas Olsen ble etterfulgt av Torsten Olsen født 1840 og kort etter av Torstens bror Gulbrand Olsen (1841–1918). Torsten og Gulbrand var sønner av husmann Ole Torstensen og Maren Gulbrandsdatter på naboplassen [[Sønsterud under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)|Sønsterud under Nordre Sæter.]] Ole og Maren var de to siste på Sønsterud, og begge døde på Midtre i 1887. 

I 1875 er det Gulbrand som er husmann på Midtre. Han hadde i 1864 giftet seg med Gunne Olsdatter (1840–1898) fra i [[Lilleset under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lilleset under Lier]], og ved folketellingen dette året har de sønnen Ole født 1864 og døtrene Maren født 1866, Olava i 1868, Gurine i 1870 og Sofie i 1874. På Midtre har de nå 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, ¼ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.   

Det  ble flere barn på Midtre i årene som fulgte: Marie i 1877, Gunerius i 1879 og Aksel i 1883. Ved tellingen i 1891 bor disse tre barna fortsatt på Midtre mens de fem eldste har flyttet ut.

I 1911 oppførte Gulbrand Olsen Sætersæter nytt våningshus og fjøs. Gulbrand døde 1918, og ved folketellingen 1920 er det yngstebarnet Aksel Gulbrandsen som har overtatt og er sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv. Aksel hadde 1905 giftet seg med Olga Mathilde Olsdatter (1885–1929) fra Bratbakken i Sør-Odal. Sammen fikk paret barna: Leif Georg født 1904, Gudrun i 1906, Gulbrand i 1909, Alfred i 1912, Olaf 1915 og Morten i 1921. 
{{thumb|Sætersæter gnr. 56. 18 og 19 Kongsvinger 1943.jpg|Sætersæter på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
Aksel Sætersæter kjøpte eiendommen i 1937. Den ble skyldsatt fra bnr. 14 som gnr. 56/18 med 25 øre i skyld. Samtidig ble [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)| Nordre Sætersæter]] skyldsatt fra bnr. 13 som gnr. 56/19 med 16 øre i skyld. Begge ble matrikulert som Nordre Sætersæter. Aksel døde i 1939, og hjemlene ble i 1947 overført til sønnen Leif Georg Sætersæter: 
 
{| class="wikitable"
|18
|Sætersæter nordre
|0 mark 25 øre  
|Leif, Sætersæter
|}
Leif Sætersæter og kona Margit Hansdatter Nordli (1900–1992) fikk barna Alfred født 1930 og Leif Magne i 1941. Leif døde 1977 og Margit i 1992. Leif Magne Seterseter overtok etter sine foreldre. Han ble gift med Berit Larsen fra Bærum og fikk sønnen Roar i 1962 og datteren Anita i 1965. Roar ble neste eier av bruket. 

Låven som fortsatt står i 2020, skal være et par hundre år gammel og stamme fra Nordre.