Vis kilden til Partisan

{{thumb|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.|[[Eiker Arkiv]], [[Øvre Eiker Bibliotek]]|1945}}
{{andre betydninger}}
'''[[Partisan]]''', (opprinnelig fra [[italiensk]]: ''partigiano'', delaktig, tilhenger fra ''parte'': side, del, til [[fransk]]: ''partisan'') er en betegnelse på en geriljasoldat, et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde.

Som irregulære styrker er de ikke beskyttet av Folkeretten til samme beskyttelse som regulære soldater. Partisaner som ble tatt til fange kan derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, men som terrorister og risikerer i en krigssituasjon henrettelse etter summariske rettssaker. 

Partsanvirksomhet i Norge er særlig kjent fra [[andre verdenskrig]], hvor for eksempel [[milorg]]s virksomhet falt innenfor denne kategorien. Under krigen ble 45 nordmenn fra [[Kiberg]] i Finnmark trent opp som partisaner av [[Den røde armé]] for etterretningsoppdrag i Norge. 3. august [[1992]] beklaget kong [[Harald V]] på nasjonens vegne «måten norske myndigheter behandlet partisanene i Finnmark på etter krigen». Den siste av disse partisanene, [[Gunnar Halvari]], døde i 2008.

Også tidligere er det eksempler på partisanvirksomhet i Norge, blant annet under [[Karl XII]]s [[Det første Norgesfelttoget|første felttog]] i [[1716]] da [[Ole Svendsen Bakke]] sammen med to andre bønder drev virksomhet med de svenske styrkene ved [[Idd]] og i [[Enningdalen]], Bakke døde som følge av kampene.