Vis kilden til Postkort

{{thumb|491. Askim. Vammaveien - no-nb digifoto 20140313 00105 bldsa PK12688.jpg|Ble det ikke plass på baksida kunne man bruke åpne plasser på bildesida for å fullføre teksten. Kort fra [[Askim]].|Carl Gustav Normann|1917}}
{{thumb|Brevkort stemplet i Arendal 1886.JPG|Brevkort stempla i Arendal i 1886. Denne typen hadde adresse på en side og melding på den andre.}}
'''[[Postkort]]''' er kort i tynn kartong med plass til adresse og en kort melding på den ene sida, og som oftest en illustrasjon på den andre sida. De kunne også ha en adresseside og en meldingsside. Formatet er normalt A6, 105 x 148 mm.

De første postkortene ble laget i [[Østerrike]] i 1869, og allerede i 1871 begynte man å lage slike kort i Norge. De første kortene hadde påtrykt et verditegn, slik at de var forhåndsfrankert. Disse var kjent under navnet Correspondance-Kort, og var billigere å sende enn brev i lukka konvolutt. Etter hvert gikk [[Postverket]] over til å kalle dem brevkort, og så kom betegnelsen postkort. Posten gir ut ferdigfrankerte postkort, som et alternativ til å kjøpe kort og frimerke separat. 

Så lenge som til 1982 var det forskjellig porto på trykksak, brevkort/postkort og brev. Postkort gikk som trykksak dersom man skrev mindre enn fem ord; avsenders navn kom i tillegg. En standard hilsen på [[julekort]], som ble regna som postkort portomessig, var derfor «Gledelig jul. Godt nyttår. Hilsen [avsender]». eller «God jul og godt nyttår. [avsender].» - man måtte velge mellom 'og' eller 'hilsen'. Dette gjaldt også for ander postkort, så man begrensa seg ofte til noe slikt som «Har det bra. Fint vær. [avsender].» Jula 1982 fjerna de denne regelen, men fortsatt var postkort noe billigere enn brev. Noe senere ble portotakstene endra, slik at postkort og brev under 20 gram fikk samme porto. 

Hensikten med den lave portoen var å få flest mulig til å sende kort. Det var en svært populær måte å kommunisere på i tida før telefon ble vanlig, og gikk så over til å være en måte å sende feriehilsener og julehilsener på. Mengden postkort som blir sendt har i senere år gått kraftig ned, og har i stor grad blitt erstatta av sosiale medier.

Fordi kortene ble så populære ble de produsert i enorme mengder, og forlag som blant annet [[Mittet & Co.]] og [[J.H. Küenholdt]] bygde opp arkiv med bilder fra hele landet til sin produsjon. Mange fotografer og bokhandlere produserte kort fra egen by. Motivene er veldig ofte utsyn over et område, hvilket førte til at kortene også kalles prospektkort. Det ble også laget kort med bilder av kjente personer, bunader, politiske budskap, hverdagsmotiv og annet.