Vis kilden til Ragnar Frisell

[[Fil:Ragnar frisell milorg motstandsmann.jpg|miniatyr|470x470pk|Ragnar Frisell. Foto: [https://historiebilder.no/items/show/5867 Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalens bildebase]]]
{{thumb|Grefsen Samvirkelag OB.Ø48 0006.jpg|Før krigen var Ragnar Frisell bestyrer ved Grefsen samvirkelag. Foto: Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalens bildebase|}}
[[Ragnar Frisell|'''Ragnar Prozowsky Frisell''']] (født 27. februar 1909 i [[Kristiania]], død mars 1959) var bestyrer på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] [[samvirkelag]] og aktiv [[Motstandsbevegelsen|motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]].<ref name=":0">''På jakt og vakt''. Utg. Laget.  2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381144_001}}.</ref>

Frisell var en del av et aktivt motstandsmiljø på Grefsen som var tilknyttet [[2A|2a-gruppen]] i [[milorg]]. Han var aktiv i både eksportgruppen og politigruppen [[2A|2a-gruppa]].

Som en del av dette motstandsmiljøet på Grefsen samarbeidet Frisell med lektor Tønnesen på Grefsen høyere skole og [[Walter Emil Klausen|brannsjef Klausen]] om organisering og levering av mat og andre varer til Kirkenes-lærerne som en del av læreraksjonen under krigen.<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6reraksjonen_i_1942</ref>  20. mars 1942 ble 1100 mannlige lærere arrestert. I april og mai ble 641 av dem sendt til Kirkenes for å delta på tvangsarbeid. Det var disse lærerne Tønnessen, Frisell og Klausen sendte mat og andre varer til.<ref>''Kirkenesferda 1942''. Utg. Cappelen. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007031301076}}.</ref> Varene ble samlet og kjørt til Samvirkelaget i en av [[Walter Emil Klausen|brannsjef Klausen]]<nowiki/>s biler i nattens mulm og mørke. Her ble de pakket og sendt videre i kasser merket «Samvirkelaget i Kirkenes». Frisell fulgte ofte med transportene. Med sitt store kontaktnett innen handelsnæringen skaffet han det utroligste, nyttige ting i store mengder. Støvler, klær, mat og tobakk. Alt ble pakket av Frisell og Tønnessen i samvirkelagets lokaler på nattestid. [[Gerd Frisell]] støttet også opp om mannens arbeid. Varene ble sendt i store kasser på skip til Kirkenes.<ref>https://historiebilder.no/items/show/5867</ref> <ref name=":1">Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.</ref>

Ragnar Frisell og Walter Klausen drev også [[Svensketrafikken|eksportvirksomhet]] i ganske stor stil.<ref name=":2" /><ref>'Innberetning om krigs- og okkupasjonstiden i Sarpsborg 1940-45''. Utg. Sarpsborg kommune. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018050748036}}.''</ref> Det er dokumentert at de benyttet seg av "kontakten på Mysen" ([[Iver Skogstad]]) <ref>Krog, Thor: ''Grenseboerne''. Utg. [T. Krog]. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111108087}}.</ref><ref name=":2">Rolfsen, Wilhelm Münter: ''Usynlige veier''. Utg. Kolibri. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022704087}}.</ref> i tillegg til en rute via [[Sandesund stasjon]].<ref name=":2" />  Når ruten via [[Sandesund stasjon]] ble benyttet, kom meldinger om flyktninger fra brannsjef Walter Klausen i [[Aker brannvesen]] til fiskehandler Jens Løkkevik. Løkkevik tok imot på Sandesund stasjon etter bestemte kjenningssignal og fikk plassert de som skulle over til Sverige på St. Olavs Hospits hos [[Gunhild Fuglerud]]. Når tiden var inne sto [[Håkon Molteberg]], [[Lorens Kristiansen]] klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte på Ullerøy eller til Tangenkilen i [[Skjeberg]]. Derfra tok de unge gymnasiastene [[Carsten Due Gundersen]] og brødrene Jan og Erik Magnusson den siste ro-etappen til [[Sverige]]. <ref>Roset, Ivar: ''Sarpsborg 1939-1945''. Utg. Sarpsborg kommune. xx. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050220021}}.</ref><ref>''Innberetning om krigs- og okkupasjonstiden i Sarpsborg 1940-45''. Utg. Sarpsborg kommune. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018050748036}}.</ref>

Frisell ledet i tillegg en illegal politigruppe. De arbeidet om natten og reiste fra hus til hus der folk lå i dekning, og drev forhør av de som lå i dekning for å sjekke at de ikke var provokatører. (<ref name=":1" />side 56, Aagots beretning).<ref name=":1" />  

Familien Frisell hadde folk i dekning. Storetor ([[Torbjørn Gulbrandsen]], dekknavn Tor Nilsen ) og [[Tor Stenersen]] (begge [[Special Operations Executive|SOE]]-agenter fra England) lå i en periode i dekning hos Frisell på Grefsen.<ref>HS 2-149  Operation ANCHOR | The National Archives, UK. https://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C234598</ref> Storetor oppga Frisells navn og adresse i avhør med gestapisten [[Siegfried Fehmer|Fehmer]] da han ble arrestert. <ref>FO IV, DK Ø, D11, Operasjoner Thrush red, vestlige XIV. Norges Hjemmefrontmuseum</ref><ref>HS 2-167 Operation OMELETTE -  Avhør av Thorbjørn Gulbrandsen. The National Archives, UK. https://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C234616

</ref> Frisell var også med å kjøre [[Special Operations Executive|SOE]]-agent [[Ernst Kirkebye Jacobsen]], fra [[Special Operations Executive|SOE]] operasjon "[[Crow]]", fra Oslo til Østfold, der han skulle opprette radioforbindelse med London. Kirkebye Jacobsen ble arrestert 26. juli 1942, antagelig etter opplysninger gitt av StoreTor.<ref>Kjeldstadli, Sverre: ''Hjemmestyrkene''. Utg. Aschehoug. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052000004}}.</ref> <ref name=":1" /> 

Tyskerne kom på døra til Frisell 29. juli 1942, samme dag som de kom til brannsjef Walter Klausen og [[Balzer Børsum|Baltzer Børsum]], som en del av opprullingen av [[milorg]] høsten 1942.<ref name=":1" /> Frisell var da på vei hjem fra Nord- Norge, der han hadde fulgt en transport til Kirkenes-lærerne. Han fikk beskjed, returnerte til Oslo, der han lå i dekning til han og familien lyktes å flykte til Sverige. <ref name=":0" /> 

Etter at han og familien flyktet til Sverige, ble han sjef for Sosialkontoret da det ble opprettet. Han var under krigen først forlegningssjef (intendant) for den norske forlegningen i Vägershult og fra 1944 sjef for Köja herregård. Begge disse forlegningene var såkalt disiplinærforlegninger. Köja herregård var en "straffekoloni" for norske flyktninger som hadde gjort seg skyldig i alvorlige disiplinære forseelser. Ved Köja forsøkte man å omskolere folkene. De fikk arbeid i skogen, i smia, på snekkerverkstedet og et mekanisk verksted. <ref>''Kringla Heimsins''. Utg. Nasjonalforlaget. xx. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015081208097}}.</ref>

Frisell sluttet i direktoratet ved nedleggelsen i 1947.<ref name=":0" />    

Familien Frisell bodde i [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsveien]] 36. Det var 4-5 minutters gange mellom huset i [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsveien]] 36 og Grefsen Samvirkelag. Begge hus er nå revet.

Frisell hadde trolig dekknavn "Larsen" (s. 72).<ref name=":1" />