Vis kilden til Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)

{{Infoboks gard
| navn = Sætersæter nordre
| førstnevnt = 1796
| sokn = Vinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 56
| bnr = 19
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|altnavn=Nordre}}

{{thumb|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter nordre, [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] og  [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]].  I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]]  under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].   

Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730 – 1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728  "Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons  i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.   

Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752 – 1789) datter av Per Henriksson Sikainen og  Marte Mattisdatter Vaisinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.  

Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 '''–''' 1862),  giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779 – 1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var nest eldst av de gjenlevende, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”Sæthersætheren” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund i 1840, Sofie (1842 – 1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859 – 1862) og en ny Sigvard i 1864.

Ved folketellingen 1865 bor de fire yngste gjenlevende barna sammen med foreldrene på Nordre. Sammen med dem bor Karens far Amund som ”Føderaadsmand” samt en ''”''Logerende Huusmoder” fra Bergen med sine tre mindreårige barn.

[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]] Ole Arnesen kunne 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[skjeppe|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[tønne (hulmål)|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere. 

Ole Arnesen er oppført som husmann også ved tellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”Driver gaardsbruget”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806  – 1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.  

Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.  
{{thumb|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg|Sætersæter nordre. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}
Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk.  I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]]. Han er eier også i 1950: 
{| class="wikitable"
|19
|Sætersæter nordre
|0 mark 16 øre
|Leif, Sætersæter
|}