Vis kilden til Sørli (Kongsvinger bnr. 133/4)

{{Infoboks gard|navn=Sørli (under Prestegarden)|bilde=sørli 1.jpg|bildetekst=Småbruket Sørli på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.|altnavn=Søli, Syndset|førstnevnt=1794|utskilt=1924|sokn=Brandval|kommune=Kongsvinger|fylke=Innlandet|bnr=133/4|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}

'''Sørli''' var en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Prestegarden på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets. 

Stedet ligger 2 km sør for Lystadtjennet og 800 m øst for Brøderudvegen og ble ryddet og bosatt rundt år 1800. 

Jon Eriksen Syndset og kona Anne Pedersdatter bodde på Sørli under Prestegarden da de i 1794 fikk datteren Mari. Hun døde etter 12 uker, og plassen synes ubebodd år 1801. I 1803 bor Ole Olsen og Mari Olsdatter på plassen når sønnen Ole kom til verden. Når de fikk Kjøstel i 1806, hadde de flyttet til Lepenga. I 1822 kom Kari Gudmundsdatter, født 1785, til plassen fra Vinger. Hun fikk dette året en sønn med Ole Olsen fra Sverige. Sønnen ble døpt Ole Olsen, og han overtar etter hvert plassen, se under.

Anders Jonsen, født 1798, har opphold på Sørli når han i 1823 gifter seg med Olea Pedersdatter, født 1789 fra Lystadberget. De får en dødfødt gutt året etter, og i 1826 dør Olea, 37 år gammel. I 1831 kom Maren Hansdatter, født 1804 i Sverige til plassen. Han gifter seg imidlertid i 1834 med Maren Pedersdatter fra Vinger, og de bor på plassen som husmenn når sønnen Johan Christian døpes i 1835.
[[Fil:26 Sørli 57.jpg|miniatyr|Småbruket Sørli på flyfoto fra 1957. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
Ole Olsen, se foran, bor på plassen Sørli som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er 44 år, det samme som kona Olea Hansdatter fra [[Steinbekk (Kongsvinger gnr 129)|Steinbekk]]. De bor sammen med to sønner, Hans 15 år og Lars 11 år, samt en 4-åring fra Vinger, Andreas Andreasen, som er bortleid av mora. Far til Olea, Hans Hansen, 79 år og fra Vinger, har føderåd. Kona hans har opphold på Lystad som legdslem. Bernt Gustavsen, 18 år fra Grue er dreng, og Berthea Johannesdatter 17 år er tjenestepike. Sønnen Lars overtok. 

I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer og 9 sauer, og sådde samtidig 1/4 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 4 tn. havre og satte 3 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, 1 kalv, 11 sauer og 1 gris, og sådde 1/4 tønne rug, 1/4 tn. bygg, 3/8 tn. blandkorn, 4 tn. havre, 1/4 tn. gras, 1/4 tn. erter, 4 tn. frø og satte 3,5 tn. poteter. Med andre ord en nokså stor drift. 

Ole og Olea er husmenn også i 1875, og av barna bor Hans og Lars hjemme. De har også tjenestepike og Andreas Andreassen, født 1863 fra Vinger som understøttes av fattigkassen. I 1891 er Olea enke, men fortsatt hovedperson og bor sammen med ugifte Hans og Lars som nå har stiftet egen familie. Han overtar. 

Lars Olsen, født 1855, deltar i driften på plassen i 1891. Han er gift med Olea Olsdatter, født 1859 på [[Lystadteppa (Kongsvinger gnr. 132/23)|Lystadteppa]] og har: Ole født 1882, Olivia 1883, Minius 1886, Hans 1888 og Laura 1890. År 1900 er Lars O. Sørli jordbrukende husmann og bor med Olea og åtte barn: Ole, Olivia, Minius, Hans og Laura, samt Elise født 1891, Arne 1893 og Edvard 1896. Bror til Lars, Hans O. Sørli, bor fortsatt på plassen sammen med to losjerende tømmerhuggere. 
[[Fil:Sørli 3.jpg|miniatyr|Sørli på kart fra 1884. Kartverkets historiske arkiv.]]
Olea Olsdatter Sørli, født 1859 og enke etter Lars, er plassbrukerske i 1010 og bor med fem barn, Ole, Minius, Elise, Arne og Edvard, samt onkelen Hans. Han er imidlertid ikke med i 1920 da Olea fortsatt driver plassen sammen med Minius, Elise, Arne og Edvard. Arne blir senere eier av nabobruket Høgset. 

Sørli ble skylddelt i 1924 med bnr 4, og i 1928 utstedte Kirkedepartementet skjøte til Minius L. Sørli, og i 1947 gikk skjøtet videre til Halvor V. J. Melsåsen som står som eier i 1950.

Rolf H. Melsås ble eier av bruket i 1975. 
{| class="wikitable"
|4
|Sørli
|1 mark 50 øre  
|Halvard Verner Melsåsen
|}