Vis kilden til SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»

{{Forside|andre verdenskrig}}
{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Blant de norke kompanisjefene i regimentet var [[Olaf T. Lindvig]], her tildelt [[Rikspolitiet|Rikspolitiets Hederstegn]] av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}}
'''[[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]]''' ble opprettet i juli 1943, på grunnlag av [[Regiment Nordland]] som fra november 1942 hadde fått navnet ''SS-Panzergrenadier-Regiment Nordland''. Regiment Nordland inneholdt mange norske [[frontkjempere]] og tilhørte på den tiden [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og skulle etter planen bli divisjon Wikings lette, motoriserte regiment. Det var opprinnelig planen at dette skulle være et tysk-finsk regiment (Regiment «Kalevala»), men etter utløp av avtalen mellom finske og tyske styresmakter i 1943 vendte de fleste av de finske frivillige tilbake til Finland. 

Regiment Nordland ble derfor i juli 1943 trukket ut av Divisjon Wiking og overført til militærleiren Grafenwöhr for sammen med de fra [[Den norske legion]] som skrev ny kontrakt å danne det nye ''SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»'' som gikk inn som et av regimentene («Standarten») i den nyopprettede [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]] med frivillige fra Norge, [[Danmark]], [[Kroatia]] og folketyskere. 

* Regimentstaben var fra Regiment Nordland
* 1. bataljon var mannskapene fra Den norske legion
* 2. bataljon var Regiment Nordlands 2. bataljon
* 3. bataljon var Regiment Nordlands 1. bataljon

Regimentet fikk tilførsel av nye norske frontkjempere gjennom krigen, herunder tropps- og til dels kompanisjefer fra offsiersutdannelsen ved [[SS-Junkerschule Tölz]], blant dem [[Jakob Fogstad]], [[Karl Aagaard Østvig jr.]], [[Emil Bruun-Evers]], [[Othar Eyvind Lislegaard]], [[Felix Thoresen]] og [[Kristoffer Dahl]]. I tillegg var også [[Olaf T. Lindvig]] kompanisjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra [[Germanske SS Norge]] til han ble såret 15. januar 1944.

Divisjonen kjempet var først ved østfronten i Polen, deretter i partisanbekjempelse i [[Jugoslavia]] og senere tilbale til østfronten og hele tilbakletrekningen til Berlin, hvor restene var med på sluttkampene om byen. Bortsett fra noen få som kom seg vestover til de amerikanske styrkene, måtte de resterende av de overlevende i sovjetisk krigsfangenskap som få av dem overlevde.