Vis kilden til Tønneproduksjon i Eikefjord

[[Fil:Eikefjord handel - Widerøe.jpg|miniatyr|Tønnefabrikken til L.Langedal i framgrunnen og fabrikken til Ola Eikefjord]]
'''[[Tønneproduksjon i Eikefjord|Tønneproduksjon]]''' har lange tradisjonar i [[Eikefjord kommune|Eikefjord]] og [[Sunnfjord kommune|Sunnfjord]]. Hans Arents, sorenskrivar frå [[Dale i Sunnfjord|Dale]], skreiv i 1785 at folk i Sunnfjord var dyktige til å lage tønner og trekar av høg kvalitet. I Henrik Svarthumle si kassadagboka ser vi at tønner blei produsert på gardane i dalane og bytta til varer på butikken. Tradisjonen blei vidareført frå gard til gard og kravde både kunnskap og ferdigheit.

Rundt 1945 var tønneproduksjonen på Bakkebua i Eikefjord i full gang. Arbeidet innebar fleire steg: bøtkaren laga tønna, sette på band rundt stavane, og brukte tønnevinda til å presse ho saman. Tønna blei varma for å lette forma før banda og botnane blei satt på.

Tønner blei brukt til å salte sild, fisk, kjøt, poteter, korn og mjøl, og romma 115,8 liter. Produksjonen var liten, og materiala kom frå lokale skogar. På 1920-talet laga fleire sjøhus og gardar i Eikefjord tønner, og folk kjøpte skog frå Statsskogen for å hogge stavar og botn. Utstyret var enkelt, og handverk var avgjerande. Det blei brukt handdrivne maskinar som botnemaskin, stavkrakk og høvel for å lage tønnekomponentane.