Vis kilden til Theodor Larsen (1841–1892)

{{thumb|Skarpretter Theodor Larsen faksimile 1892.jpg|Faksimile fra ''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' 18. mars 1892: omtale av  skarpretter Theodor Larsen i anledning hans bortgang.}}

'''[[Theodor Larsen (1841–1892)|Theodor Larsen]]''' (født 24. januar 1841 i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], død 1892) var [[Norge]]s siste [[skarpretter]]. Han var [[laboratorieassistent]] ved [[Rikshospitalet]], med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste [[henrettelse]]ne etter [[straffelov|den sivile straffelov]] i Norge, alle med [[øks]].

Han var sønn av skolelærer og [[klokker|kirkesanger]] Lars Tormodsen (1805–1858) og Marthe Johannesdatter (1806–1865), og var den tredje av fem søsken. Theodor ble født på [[Smestadhaugen (Gjerdrum)|Smestadhaugen]], også kjent som Klokkerhaugen. 

I [[folketellinga 1875]] finner vi ham bosatt i [[Rødfyllgata (Oslo)|Rødfyllgata]] i [[Oslo|Christiania]] 26 sammen med sin kone Anna Lovise Olsen Larsen (f. omkr. 1848 i Christiania). De hadde en pleiesønn og ei pleiedatter hos seg, og et nyfødt barn som på telletidspunktet ikke hadde fått navn. Theodor Larsen er oppført som «Skarprætter og laborant».

Da [[folketellinga 1885]] ble opptatt bodde Theodor og Anna Lovise Larsen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 32 med datteren Aagot (f. 1879 i Christiania). Han var da oppført som «Assistent», for det hadde gått ni år siden den siste henrettelsen her i landet. Adressa Pilestredet 32 var fra 1883 Rikshospitalet, så paret må ha bodd i en leilighet for ansatte der.