Vis kilden til Tore Pryser (f. 1945)

'''[[Tore Pryser (f. 1945)|Tore Pryser]]''' (født [[9. januar]] [[1945]] i [[Oslo]]) er professor emeritus i historie. De feltene han særlig har markert seg innen er [[sosialhistorie]], [[arbeiderbevegelsen]], [[andre verdenskrig]], [[mellomkrigstida]] og lokalhistorie. 

Han er sønn av Rolf Bjørn Pryser (1923–1994) og Ingrid Gundersen (f. 1924). Faren hadde arbeiderklassebakgrunn fra Oslos østkant, og var sønn av [[Margit Viktoria Pryser]] og Rolf Torbjørn Pryser.

I [[1975]] ble han ansatt ved [[Høgskolen i Lillehammer]], hvor han pr. 2015 er professor i samtidshistorie. Han tok hovedfag i historie ved [[Universitetet i Oslo]], mens professorkompetansen kommer fra forskningsarbeid med [[Oppland distriktshøgskole]] i [[1993]]. 

Pryser har kritisert den rådende framstillinga av Norges krigsinnsats, spesielt etter at [[Riksarkivet]] i [[1998]] stengte dørene for historiker [[Lars Borgersrud]] (dette ble etter kort tid omgjort). I [[2008]] uttalte han sammen med [[Harald Berntsen]] i ''[[Klassekampen]]'' at den norske krigshistoria er «unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende»<ref>''Klassekampen 2008-12-31.</ref>. Krigshistorien er ifølge Pryser skrevet på en måte som svartmaler den ene sida og glorifiserer den andre, uten de nødvendige nyanser. [[Norges Hjemmefrontmuseum]] i [[Oslo]] blir trukket fram som et sentrum for denne historieskrivinga, som viderefører den strategien [[Jens Christian Hauge (1915–2006)|Jens Chr. Hauge]] la for historieskriving etter krigen.

I [[2001]] omtalte og navnga han i ''Hitlers hemmelige agenter'' flere nordmenn som arbeida for tysk etterretningstjeneste, og som slapp straff etter krigen.<ref>Pryser, Tore. ''Hitlers hemmelige agenter : tysk etterretning i Norge 1939–1945''. Universitetsforlaget. Oslo. 2001. ISBN 8215000754. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011053108000}}.</ref> Dette er en av de første forskningsbaserte bøkene som navnga personer i tysk tjeneste. I [[2007]] kom ''Kvinner i hemmelige tjenester'', som også var banebrytende med sitt fokus på kvinner som var i aktiv tjeneste på begge sider under krigen.<ref>Pryser, Tore. ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Cappelen. Oslo. 2007. ISBN 9788202274627. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.</ref> 

I boka ''Mobilitet og mentalitet : glimt fra to hundreårs Norges-historie, belyst gjennom innvandreren [[Jørgen Fredrik Pryser]] og hans etterkommere'' fra [[2004]] utforsker Pryser sin egen slekt, og skriver gjennom studiet av den sosialhistorie, arbeiderhistorie, krigshistorie og lokalhistorie.<ref>Pryser, Tore. ''Mobilitet og mentalitet : glimt fra to hundreårs Norges-historie, belyst gjennom innvandreren Jørgen Fredrik Pryser og hans etterkommere''. Thorsrud. Lillehammer. 2004. ISBN 8278471045. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011091606017}}.</ref> Boka er et interessant eksperiment i bruken av slektshistorie for å belyse nettopp mobilitet og mentalitet i samfunnet.

Det var trolig fordi han var tidlig ute med å navngi kollaboratører at Pryser i [[2014]] ble spurt om å skrive et etterord til utgivelsen av [[Liste nr. 1]], oversikten over de som skulle arresteres etter krigens slutt. Han gikk ikke med på å skrive dette, og kritiserte utgivelsen av lista. Liste nr. 1 var ei arbeidsliste for myndighetene, som inneholdt navn på en rekke uskyldige personer og som uten grundig kommentering er mer villedende enn opplysende.